Nødvendighet skaper nye ideer

Selvfølgelig betyr antallet mennesker noe. Men folks forbruk betyr mye mer. Den viktigste utfordringen er hvordan vi løfter flere av oss ut av fattigdom – folk i slummen i Delhi, småbøndene i Rwanda – mens vi reduserer den effekten hver enkelt av oss har på planeten.

5. januar 2011

Selvfølgelig betyr antallet mennesker noe. Men folks forbruk betyr mye mer. Den viktigste utfordringen er hvordan vi løfter flere av oss ut av fattigdom – folk i slummen i Delhi, småbøndene i Rwanda – mens vi reduserer den effekten hver enkelt av oss har på planeten.

Verdensbanken anslår at over en milliard mennesker i u-landene i 2030 vil tilhøre den globale middelklassen. Det er en økning fra 400 millioner i 2005. Og det er positivt. Men det vil gå hardt utover kloden hvis de skal spise kjøtt og kjøre bensinbiler slik vi gjør i dag. Det er for sent å hindre år 2030s nye middelklasse i å bli født, men det er ikke for sent å endre måten vi alle sammen skal produsere og forbruke på.

”Å spise mindre kjøtt virker mer fornuftig enn å si: Få færre barn!” sier Hervé Le Bras.

Hvor mange mennesker kan Jorden brødfø? Joel Cohen har brukt flere år på å gjennomgå all forskning om emnet.

”Jeg skrev boken fordi jeg trodde at jeg ville kunne besvare det spørsmålet, men jeg ble klar over at det ikke er mulig med den kunnskapen vi har i dag,” sier han. Til gjengjeld fant han en enorm mengde av ”politiske tall beregnet på å overbevise folk”.

I flere århundrer har befolkningspessimister ropt dommedagsprofetier etter de som mener at mennesket kommer til å greie seg. Fram til nå har optimistene hatt rett, men verken historien eller vitenskapen er noen sikker veiviser for framtiden. Ingen vet hvor mange vi ender opp med å bli og hvordan vi kommer til å leve. For det avhenger av valg vi ikke har gjort ennå, og ideer vi ikke har fått.

Ifølge Joel Cohen kan vi ”sørge for at alle barn er mette nok til å lære noe på skolen og utdannet nok til å kunne løse de problemene de møter som voksne”.

Diskusjonen var allerede i gang på Thomas Malthus’ tid. Da han formulerte sin lov om at ukontrollert befolkningstilvekst ville føre til hungersnød, erklærte han at det var en positiv mekanisme fordi det får oss til å begynne å gjøre noe. Mennesket er ”dorskt, lat og uvillig til å jobbe hvis det ikke er tvingende nødvendig”. Men nødvendighet, tilføyer han, gir håp:

”De anstrengelsene som mennesket finner det nødvendig å gjøre for å kunne brødfø seg selv eller familien sin, vekker ofte også evner som ellers ville ha ligget slumrende for alltid, og det er en utbredt iakttakelse at nye og uvanlige situasjoner gjerne utvikler hjernen slik at den tilpasser seg til å kunne greie alle de vanskelighetene som den blir dratt inn i.”

Snart er vi sju milliarder, i 2045 ni milliarder. La oss håpe at Thomas Malthus har rett med hensyn til oppfinnsomheten vår.

Kanskje du er interessert i ...

Les også