Hva skjer i hjernen når vi sover?

En tidlig ettermiddag i fjor besøkte jeg Stanford-universitetets senter for sovemedisin. Klinikken ble grunnlagt i 1970 som den første i USA med fokus på søvnløshet, og den hører fremdeles til blant de ledende på området. Søvn­senteret behandler over 10 000 pasienter årlig og foretar over 3000 søvnstudier med overnatting. De 18 soverommene til pasientene ser komfortable ut, og sengene er myke og behagelige. Overvåkningsutstyret er skjult i møblene.

10. mai 2010

En tidlig ettermiddag i fjor besøkte jeg Stanford-universitetets senter for sovemedisin. Klinikken ble grunnlagt i 1970 som den første i USA med fokus på søvnløshet, og den hører fremdeles til blant de ledende på området. Søvnsenteret behandler over 10 000 pasienter årlig og foretar over 3000 søvnstudier med overnatting. De 18 soverommene til pasientene ser komfortable ut, og sengene er myke og behagelige. Overvåkningsutstyret er skjult i møblene.

Det viktigste diagnostiske redskapet på sykehuset er polysomnogrammet. Hovedbestanddelen er et EEG (elektroencefalogram), som måler de elektriske bølgene fra hjernen til den sovende. Når man sovner, setter hjernen ned tempoet, og de elektriske signalene i hjernen skifter fra korte sikk sakk-bølger til lengre, rullende bølger, omtrent som bølgebevegelsene på havet blir utjevnet jo lenger man er fra kysten. I hjernen blir disse ganske små bølgene i perioder avbrutt av REM-søvnens plutselige, livlige mentale aktivitet. Av ukjente årsaker er REM-søvnen det tidspunktet da nesten alle drømmene våre finner sted.

Mens EEG-en avtegner denne reisen, måler polysomnogram-teknikerne også kroppstemperatur, muskelaktivitet, øynenes bevegelser, hjerterytme og åndedrett. Etterpå undersøkes dataene for tegn på unormalt søvnmønster eller gjentatte oppvåkninger. En person med narkolepsi går f.eks. direkte fra våken tilstand til REM-søvn uten noe mellomtrinn. Ved dødelig familiær søvnløshet (FFI) kan pasienten aldri komme videre enn til søvnens første stadier, og kroppstemperaturen stiger og synker brått.

FFI og narkolepsi kan ikke diagnostiseres uten EEG og annet overvåkningsutstyr. Men lederen ved klinikken, Clete Kushida, forteller at han kan identifisere de fleste menneskers søvnproblemer allerede under den innledende samtalen: Det finnes de som ikke kan holde øynene åpne, og de som forteller om hvor utmattet de er, men uten å døse. De første lider ofte av søvnapné. De siste lider av det Clete Kushida kaller klassisk søvnløshet.

Hos folk med såkalt obstruktiv søvnapné får den muskelavslapningen som følger med søvnen, det myke vevet i halsen og spiserøret til å stenges slik at luften ikke kan passere. Når hjernen oppdager at den ikke får tilført oksygen, sender den et alarmsignal til kroppen om å våkne. Den sovende våkner, puster slik at hjernen får tilført oksygen, og så vender søvnen tilbake. For en som lider av søvnapné, minner en natts søvn mer om hundre små lurer. Søvnapné utgjør mesteparten av alle henvendelsene på søvnklinikker. John Winkelman, som leder søvnsenteret på Brigham and Women’s Hospital i staten Massachusetts sier at to tredeler av de undersøkte på senteret får stilt denne diagnosen. Søvnapné er et alvorlig problem som gir økt risiko for hjerteanfall og slag.

Klassiske søvnløse – mennesker som er diagnostisert med det noen søvnleger kaller psykofysiologisk søvnløshet – er folk som enten ikke sovner eller ikke får sove natten gjennom uten noen påviselig grunn. De våkner, men føler seg ikke uthvilt. De legger seg, men hjernen jobber likevel. Denne gruppen utgjør ifølge John Winkelman omkring 25 % av de som kommer på søvnklinikkene. Mens søvnapné kan behandles med en innretning som tvinger luft ned gjennom halsen til den sovende slik at luftveiene blir holdt åpne, er behandlingen av klassisk søvnløshet ikke like enkel. Akupunktur hjelper muligens – det har lenge vært brukt mot søvnløshet i asiatisk medisin og blir for tiden undersøkt på søvnsenteret ved University of Pittsburgh i USA.

Psykofysiologisk søvnløshet blir oftest behandlet på to måter. Den ene er sovepiller, som for det meste virker slik at de forsterker GABA-aktiviteten – et signalstoff som regulerer den generelle anspentheten og årvåkenheten i kroppen. Selv om sovepiller er sikrere nå enn de var tidligere, kan man bli psykisk avhengig av dem. Mange brukere klager dessuten over at den søvnen de oppnår ved hjelp av sovemedisin, virker annerledes, og at det føles som om de har tømmermenn når de våkner. ”Sovepiller gir ikke noen naturlig søvn,” påpeker Charles Czeisler ved Harvard University. Pillene kan dessuten gjøre søvnløsheten verre på et senere tidspunkt.

Den andre behandlingen av klassisk søvnløshet er vanligvis kognitiv atferdsterapi. I terapien lærer en spesialisert psykolog den søvnløse å tenke på sine søvnproblemer som noe overkommelig eller til og med noe som kan løses – det er den kognitive delen – og å finne gode ”sovevaner”. Ofte er det gode, gamle råd: Sov i et mørkt rom, ikke legg deg før du er trett, og unngå å mosjonere like før sengetid. Undersøkelser har vist at terapien er mer effektiv enn sovepiller til å behandle langvarig søvnløshet, men mange av pasientene føler seg ikke overbevist. ”Det er min erfaring at noen mennesker fortsatt strever med det,” sier John Winkelman. ”De er ikke helt fornøyd med søvnen sin.”

John Winkelman mener at terapi er bedre mot noen former for søvnløshet enn andre. Søvnløshet dekker over en rekke forskjellige tilstander. Mellom FFI, som er ekstremt sjelden, og søvnapné, som er veldig utbredt, er det identifisert nesten 90 forskjellige søvnforstyrrelser og et hav av andre årsaker til at folk ikke får sove, og disse er vanskeligere å sette i system. Noen søvnløse lider av uro i beina (RLS), sterkt ubehag i lemmene som hindrer dem i å sovne, eller plutselige bevegelser under søvnen (PLMD) som får dem til ufrivillig å sparke i søvne. Narkoleptikere har ofte vanskelig for å holde seg våkne, men også problemer med å forbli i søvnen. Og så er det de som ikke får sove på grunn av depresjon, og folk som er deprimert fordi de ikke får sove. Andre har problemer med å sove på grunn av demens eller Alzheimers.

Noen kvinner sover dårlig når de har menstruasjon (kvinner har dobbelt så stor risiko som menn for å utvikle søvnløshet), og mange lider av søvnløshet i overgangsalderen. Eldre sover generelt dårligere enn unge. Noen søvnløse får ikke sove fordi de bruker medisiner som holder dem våkne. Andre bekymrer seg for jobben eller for at de skal miste den. Ifølge en undersøkelse meldte en tredel av amerikanerne at de har ligget våkne under den nåværende økonomiske krisen. Av alle disse søvnløse er de pasientene som har en søvnløshet som stammer fra indre, fysiske årsaker – trolig overskudd eller underskudd på diverse signalstoffer – de som sannsynligvis vil få minst ut av behandlingen.

Likevel blir terapien tilbudt som en kur mot de fleste av disse lidelsene, kanskje fordi de lenge først og fremst har vært psykologenes domene. I deres øyne skyldes søvnløshet oftest tilstander som anspenthet eller depresjon som kan behandles med et av deres verktøy. Kognitiv terapi oppfordrer folk til å tenke på det de gjør feil, ikke hva som kan være galt med kroppen deres. John Winkelman skulle ønske at de to aspektene av søvn – det fysiske og det mentale – oftere ble sett som en helhet. ”Søvnen er utrolig komplisert,” sier han. ”Er det ikke naturlig å tenke at det også kan være noe feil med ledningsnettet i kroppen?”

Kanskje du er interessert i ...

Les også