Krokodillekjøtt fikk fart på hjernens utvikling

Ny forskning tyder på at våre forfedre fikk større hjerner av å spise fettholdig krokodillekjøtt

4. juni 2010 av Christine Dell'Amore, National Geographic News

Hulemennesket hadde krokodille på menyen, og inntak av krypdyrets fettrike kjøtt kan ha hjulpet tidlige mennesker til å utvikle større hjerner, viser en ny undersøkelse.

Undersøkelsen tar utgangspunkt i benrester og gjenstander fra et prehistorisk "kjøkken" som utgjør de tidligste bevisene på at mennesket spiste dyr som lever i vannet.

Det er funnet steinredskaper og benrester etter slaktede skilpadder, krokodiller og fisker på det 1,95 millioner år gamle funnstedet nord i Kenya. Man fant ikke menneskeknokler, men kombinasjonen av avdekkede gjenstander tyder på at urmennesker brukte stedet da de tilberedte måltider.

Flerumettede fettsyrer styrket de små grå

Ifølge ekspertene bak undersøkelsen kan tilskuddet av vannlevende byttedyr i det tidlige menneskets næringsgrunnlag ha fått hjernen til å vokse hos visse homininer – altså mennesker, menneskeforfedre og nært utviklingsmessige slektninger.

Det skyldes at krypdyr og fisk er spesielt fulle av langkjedede, flerumettede fettsyrer. Noen eksperter mener at dette såkalte sunne fettet var "en del av pakken" i den menneskelige hjernens utvikling, sier David Braun som er arkeolog ved University of Cape Town i Sør-Afrika og ledet undersøkelsen.

Oppdagelsen av beviser på "hjerneføde" i yngre pliocen (for cirka 3–1,8 millioner år siden) kan forklare hvordan større hjerner – for eksempel hos vår antatt nærmeste stamfar Homo erectus – oppsto hos mennesker og deres slektninger for rundt 1,8 millioner år siden, sier David Braun.

Tidlige mennesker var ikke krokodillejegere

Det ble funnet rester etter rundt 48 dyrearter ved utgravingsstedet i Kenya, som en gang i tiden var et elvedelta for flere småelver.

I tillegg til dyrene som levde i vannet, er det funnet beviser på at det tidlige mennesket fråtset i pattedyr som prehistoriske neshorn, flodhester og antiloper, forteller forskerne i en rapport som ble offentliggjort denne uken i nettutgaven av tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Noen av dyreknoklene hadde kuttmerker etter enkle, skarpkantede steinredskaper, opplyser initiativtagerne til undersøkelsen.

Men de kenyanske homininene var ikke krokodillejegere, poengterer David Braun.

I stedet var urmenneskene trolig åtseletere som slepte med seg kjøtt fra kadavere hjem til kjøkkenområdet, der de skar det opp og – før ilden gjorde sitt inntog i menneskets historie – spiste det rått.

Ga krypdyrrik kost mennesket et forsprang?

Teorien om at et kosttilskudd av vannlevende dyr "var sunt for veksten og utviklingen, virker rimelig", sier Dean Falk, antropolog ved Florida State University i USA i en e-postuttalelse.

Men "den gamle teorien om at hjernens størrelse 'vokste med rakettfart' for cirka to millioner år siden, har fått færre tilhengere de siste ti årene", tilføyer Dean Falk, som ikke har medvirket i dette forskningsprosjektet.

I en undersøkelse fra 2000 som ble ledet av Dean Falk og offentliggjort i Journal of Human Evolution, fastslo man at deler av hjernen hos den menneskelige stamfarslekten Australopithecus allerede hadde begynt å endre form – en tendens som knyttes til økt hjernestørrelse – for drøyt to millioner år siden.

Ikke desto mindre sier forskningsprosjektets leder, David Braun, at for slekten Homo generelt kan en variert meny av pattedyr og krypdyr på et tidspunkt i den menneskelige utviklingen "ha vært det som ga oss det avgjørende forspranget i tilpasningen."

Kanskje du er interessert i ...

Les også