En blund gir hjernen ny effektivitet

Hadde hjernen din vært en e-postkonto, ville blunden du tar, ryddet opp i innboksen

4. mars 2010 av Victoria Jaggard, San Diego, National Geographic News

En ny undersøkelse kan kanskje forklar hvorfor folk bruker så mye tid på REM-søvn (Rapid Eye Movement) - et søvnstadium som kjennetegnes ved raske bevegelser med øynene.

Årelange vitenskapelige søvnundersøkelser har antydet at søvnen øker hukommelsens evne til å oppbevare og sortere kunnskap, noe som har resultert i at man mener en god natts søvn betyr mer for innlæringen enn å sitte og pugge hele natten.

Nå har en undersøkelse ledet av Matthew Walker ved Berkeley University i California kanskje funnet ut hva som skjer. Når vi sover, flyttes opplysninger som oppbevares i korttidshukommelsen, over til langtidsdatabasen i hjernebarken.

Denne aktiviteten hjelper hjernen til å bearbeide ny informasjon og rydder plass slik at hjernen kan ta imot nye opplevelser. Det betyr "at det ikke bare er viktig å sove etter at man har lest, men at det er kritisk viktig å sove før man leser," hevder Walker.

"Søvnen forbereder hjernen ved å gjøre den til en form for tørr svamp som er klar til å suge til seg opplysninger."

Middagsluren virker

Walker og kollegene ba 39 unge personer utgjøre ulike oppgaver. Noen av dem fikk deretter sove i 90 minutter, mens de andre måtte holde seg våkne.

Deretter måtte begge gruppene i gang med nye oppgaver. De som hadde sovet, taklet oppgavene mye bedre enn de som ikke hadde sovet.

Målinger av den elektriske aktiviteten i hjernen på dem som hadde sovet, avslørte at det ble ryddet opp i "innboksen" i løpet av ikke-REM-søvnen i fase 2.

Undersøkelsen fastslår at en middagslur kan være nyttig, men kan også ha løst gåten om hvorfor vi trenger en fase 2-søvn.

Selv om REM-søvnen - "drømmesøvnen" - er bedre kjent, bruker vi faktisk halve natten i fase 2 ikke-REM-søvn.

REM-søvnen er avgjørende for en mer kompleks tenkemåte, som å trekke paralleller mellom innlærte kjensgjerninger.

"Har man et problem å bakse med, er det jo ingen som sier 'hold deg våken på det'," sier Walker.

Søvn, og særlig REM-varianten, gir hjernen muligheten til å bruke informasjon som i første omgang virker usammenhengende i forhold til det man tidligere vet, og komme med kreative løsninger.

Walker mener at drømmene kan utgjøre et prøvefelt for underbevissthetens problemløsning.

En lur gagner ikke alle

Ifølge psykiatriprofessor Sara Mednick ved University of California, San Diego, betyr ikke Walkers undersøkelse at alle bør unne seg en “siesta”.

Noen har en tendens til å være groggy og desorienterte når de våkner opp etter en kort lur.

“Det skjer når man våkner av dyp søvn,” forklarer Mednick.

Fordi hjernens temperatur og blodomløp synker når man sover, kan det være ubehagelig plutselig å bli vekket op oppleve intensivert hjerneaktivitet.

Tidligere undersøkelser har vist at folk som ofte tar en blund, pleier å sove lett. Det betyr at de bruker kortere tid på dyp ikke-REM-søvn.

Blir du omtåket av å ta en blund, får du kanskje en lignende effekt av å ta en mental pause, sier Mednick.

"Enkelte ganger har hukommelsen like godt av en stille pause som en lur."

Kanskje du er interessert i ...

Les også