Feil fokus gjennomsyrer debatten

Inntil videre har denne metoden, som blir framhevet som et eksempel til internasjonal etterfølgelse, ikke vunnet innpass i de fattige delstatene i det såkalte ”hindibeltet” som strekker seg tvers gjennom landet sør for Delhi. Nesten halvparten av Indias befolkningstilvekst finnes i Rajasthan, Madhya Pradesh, Bihar og Uttar Pradesh, der fødselsraten fremdeles er på mellom tre og fire barn pr. kvinne. Over halvparten av kvinnene i hindibeltet er analfabeter, og mange gifter seg lenge før de blir myndige.

5. januar 2011

Inntil videre har denne metoden, som blir framhevet som et eksempel til internasjonal etterfølgelse, ikke vunnet innpass i de fattige delstatene i det såkalte ”hindibeltet” som strekker seg tvers gjennom landet sør for Delhi. Nesten halvparten av Indias befolkningstilvekst finnes i Rajasthan, Madhya Pradesh, Bihar og Uttar Pradesh, der fødselsraten fremdeles er på mellom tre og fire barn pr. kvinne. Over halvparten av kvinnene i hindibeltet er analfabeter, og mange gifter seg lenge før de blir myndige. Det gir sosial status å ha barn – og man stopper som regel først når man har fått minst én sønn.

Som alternativ til keralamodellen framhever noen den sørlige delstaten Andhra Pradesh, der det ofte ble opprettet midlertidige ’steriliseringsleirer’ på skolene på 1970-tallet. Der er steriliseringsraten fremdeles høy fordi leirene har blitt avløst av bedre sykehus. Fra begynnelsen av 1990-tallet og ti år framover sank fødselsraten fra ca. tre til under to. I motsetning til Kerala er halvparten av alle kvinner i Andhra Pradesh fremdeles analfabeter.

Amarjit Singh, nåværende direktør for NPSF, forteller at de fire største delstatene i hindibeltet kunne ha unngått 40 millioner fødsler hvis de hadde fulgt Andhra Pradesh-modellen.

”Av de 40 millionene som ble født, døde 2,5 millioner barn,” sier Amarjit Singh. Han mener at hvis hele India innførte kvalitetsprogrammer for å fremme sterilisering på sykehus i stedet for i leirer, ville India i 2050 kunne ha en befolkning på 1,4 milliarder i stedet for 1,6.

Kritikere av Andhra Pradesh-modellen, som A.R. Nanda ved Population Foundation, sier at inderne trenger bedre helseforhold. Særlig i landområdene. De er imot tallmessige mål som presser statsansatte til å sterilisere folk og dele ut bonuser som påvirker et pars valg av størrelsen på familien deres.

I India gjør mange par i dag de samme valgene som jevnaldrende i Europa eller USA.

Sonalde Desai, seniormedlem av New Delhis råd for praktisk økonomi, introduserer meg for fem kvinner fra Delhi som bruker mesteparten av lønnen sin på skolepenger til privatskoler og leksehjelp. De har et eller to barn hver og skal ikke ha flere. I en landsdekkende undersøkelse av 41 554 husstander fant forskerteamet til Sonalde Desai en liten, men økende fortropp av byfamilier med bare ett barn.

”Det overrasket oss stort å se den oppmerksomheten foreldrene viet barna sine. Så innser man plutselig at det er derfor fruktbarheten synker,” sier hun.

Slik ser det ikke ut på landet. Sammen med teamet til Sonalde Desai drar jeg til Palanpur, en landsby i delstaten Uttar Pradesh, som ligger i Hindibeltet og har like mange innbyggere som Brasil. På vei inn i landsbyen kommer vi forbi en mobiltelefonmast, men også små elver av kloakkvann som renner gjennom veier med små mursteinshus. Under et mangotre forteller en mann at han ikke ser noen grunn til å sende de tre døtrene sine på skole. Et annet sted i landsbyen spør jeg noen bønder hva som ville forbedre livet deres mest. ”Litt penger ville være deilig,” lyder det spøkefullt fra en av dem.

Målet for India burde ikke være å redusere fruktbarhet og befolkningstall, sier Almas Ali ved Population Foundation.

”Det burde være å gjøre landsbyene bedre å bo i. Når vi snakker om Indias befolkning, bekymrer vi oss over antallet, og det eneste vi prøver er å redusere det mest mulig. Fokus på mennesket er trengt helt i bakgrunnen,” sier Almas Ali.

Kjøreturen tilbake fra Palanpur til Delhi gjennom det tiltagende mørket tar fire timer. Vi sitter fast i trafikken i den ene byen etter den andre, der det syder av en aktivitet som innimellom nesten sluker bilen vår. Jeg kommer til å tenke på Paul Ehrlichs oppdagelse i drosjen for mange år siden. Mennesker, mennesker, mennesker, mennesker. Ja, men også en overveldende energi, arbeidsomhet og virketrang.

Kanskje du er interessert i ...

Les også