Et mulig skrekkscenario venter

Demografene er generelt overbevist om at vi i andre halvpart av dette århundret vil avslutte en enestående periode i historien – befolkningseksplosjonen – og ta hull på en annen der befolkningstallet vil flate ut eller kanskje synke.

5. januar 2011

Demografene er generelt overbevist om at vi i andre halvpart av dette århundret vil avslutte en enestående periode i historien – befolkningseksplosjonen – og ta hull på en annen der befolkningstallet vil flate ut eller kanskje synke.

Men vil det bli for mange av oss? Befolkningen i hele verden ville kunne være i Texas hvis Texas var like tett befolket som New York. Hvis det i 2045 bor ni milliarder på seks beboelige kontinenter, vil verdens befolkningstetthet bare være litt over halvparten så stor som den er i dag i Frankrike. Frankrike anses normalt ikke for å være et helvete. Vil verden til den tid være det?

Kanskje noen steder. I dag finnes det 21 byer med et innbyggertall på over 10 millioner, og i 2050 vil det være enda flere. Hvert år kommer hundretusenvis av nye innvandrere til Delhi, og de finner ut at det ”ikke er noen planer for vann, kloakk eller boliger,” sier Shailaja Chandra. Dhaka i Bangladesh og Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo er 40 ganger større i dag enn i 1950, og slummen er full av desperat fattige mennesker som har flyktet fra enda større fattigdom på landet.

Bangladesh er et av verdens tettest befolkede land og truet av stigende vannstand pga. klimaendringer. Det kan gjøre millioner hjemløse. Situasjonen i Rwanda er like foruroligende. I boken Collapse hevder den amerikanske forfatteren Jared Diamond at folkedrapet på bortimot 800 000 rwandere i 1994 ikke bare handlet om etnisk hat, men også overbefolkning. ”Thomas Malthus’ skrekkscenario kan godt bli til virkelighet,” konkluderer Jared Diamond.

Man kan med rette være bekymret for om Thomas Malthus vil få rett – at Jorden ikke vil greie å brødfø ni milliarder mennesker. Lester Brown, som er leder ved Earth Policy Institute i Washington, mener at matvaremangel vil kunne få den globale sivilisasjonen til å bryte sammen. Vi mennesker får jorden til å erodere og tømmer grunnvannsmagasinene raskere enn de rekker å fornye seg. Alt dette vil begynne å hemme produksjonen av mat. Lester Browns alternative redningsplan går ut på å sette hele verden på matrasjonering på samme måte som man gjorde under og etter 2. verdenskrig for å stabilisere klimaet og utbedre de økologiske skadene.

”Å fylle hullene i familieplanleggingen er nok det mest påtrengende punktet på den globale dagsordenen,” skriver han i boken Plan B: 3.0. For holder vi ikke befolkningstallet nede på åtte milliarder ved å redusere fruktbarheten, risikerer vi i stedet at dødeligheten øker.

Åtte milliarder tilsvarer FNs laveste prognose for 2050. Ifølge dette optimistiske scenariet vil Bangladesh i 2050 ha en fødselsrate på 1,35, men likevel 25 millioner flere innbyggere enn i dag. Rwandas fødselsrate vil også synke til under erstatningsnivået, men befolkningen vil likevel vokse til drøyt dobbelt så mange som før folkedrapet. Hvis det er det optimistiske scenariet, kan man godt hevde at framtiden ser mørk ut.

Men man kan også argumentere for at fokus på befolkningstall ikke er den beste måten å se framtiden i møte på. Folk som er stuet sammen i slum, trenger hjelp. Men det problemet som må løses, er fattigdom og mangel på infrastruktur, ikke overbefolkning. Det er en god idé å gi alle kvinner tilgang til familieplanlegging. Men selv ikke den mest aggressive befolkningspolitikken vil kunne redde Bangladesh fra en for høy vannstand, Rwanda fra enda et folkedrap og oss alle fra våre enorme miljøproblemer.

Global oppvarming er et godt eksempel. CO2-utslippene fra fossile brennstoff øker mest i Kina takket være landets økonomiske oppsving, men landets fruktbarhet ligger allerede under erstatningsnivået. Befolkningen vokser raskest i det sørlige Afrika, og der er utslippene pr. person bare noen få prosent av det den er i USA. Befolkningsbegrensning vil altså ikke ha noen større effekt på klimaet. Ifølge beregninger fra Brian O’Neill ved det amerikanske senteret for atmosfæreforskning, vil utslippene kunne reduseres med 15 % hvis Jordens befolkning i 2050 stopper opp på 7,4 milliarder i stedet for 8,9.

”De som hevder at hele problemet skyldes befolkningstilveksten, tar feil. Det er ikke engang den dominerende faktoren,” sier Joel Cohen. For å stoppe global oppvarming må vi skifte ut fossile brennstoff med alternativ energi, uansett hvor stor befolkningen i verden blir.

Kanskje du er interessert i ...

Les også