En tikkende befolkningsbombe

En høstdag i 1677 avbrøt den nederlandske mannen Anton van Leeuwenhoek plutselig et intimt øyeblikk med kona og styrtet bort til arbeidsbordet. Selv om han var tekstilhandler, var mikroskopi lidenskapen hans. Og ”før seks pulsslag var gått“, som han senere skrev til Royal Society i London, var han i gang med å studere sitt eget potensielle avkom i et lite, men kraftig forstørrelsesglass som Anton van Leeuwenhoek selv hadde laget.

5. januar 2011

En høstdag i 1677 avbrøt den nederlandske mannen Anton van Leeuwenhoek plutselig et intimt øyeblikk med kona og styrtet bort til arbeidsbordet. Selv om han var tekstilhandler, var mikroskopi lidenskapen hans. Og ”før seks pulsslag var gått“, som han senere skrev til Royal Society i London, var han i gang med å studere sitt eget potensielle avkom i et lite, men kraftig forstørrelsesglass som Anton van Leeuwenhoek selv hadde laget.

På samme tid holdt de lærde mennene i Det vitenskapelige selskap i London fremdeles på med å teste Anton van Leeuwenhoeks tidligere påstand om at det levde millioner av usynlige ”mikroskopiske smådyr” i en enkelt dråpe sjøvann eller til og med i vin. Nå kunne han berette om noe enda mer prekært. Sæd inneholdt også ”mikroskopiske smådyr”. ”Til og med over tusen i en dråpe på størrelse med et sandkorn”, som han skrev.

Det lille forstørrelsesglasset hans gav ham tilgang til et ikke tidligere oppdaget mikroskopisk univers, og han brukte et hav av tid på å iaktta spermatozoer, som de nå heter. Pussig nok var det sæd fra en torsk som nærmest tilfeldig satte ham i gang med å beregne hvor mange mennesker som kunne leve på Jorden.

Det var det ingen som den gangen hadde noen idé om, for det var bare gjort noen få folketellinger. Anton van Leeuwenhoek begynte med å anslå innbyggertallet i Nederland til ca. en million. Ved hjelp av kart og litt sfærisk geometri regnet han seg fram til at Jordens bebodde areal måtte være 13 385 ganger så stort som Nederlands. Det var vanskelig å forestille seg at hele kloden skulle være like tett befolket som Nederland, som allerede den gangen virket overbefolket. Dermed kunne Anton van Leeuwenhoek seiersstolt konkludere med at det ikke kunne være over 13,385 milliarder mennesker i verden.

I sin bok How Many People Can the Earth Support? skriver befolkningsbiolog Joel Cohen at det lille, morsomme regnestykket sikkert er det første forsøket på å gi svar på et spørsmål som er langt met påtrengende nå enn det var i det 17. århundret. I dag er de fleste av svarene alt annet enn morsomme.

Historikere anslår at det på Anton van Leeuwenhoeks tid bare var rundt en halv milliard mennesker på Jorden. Etter å ha økt svært langsomt i flere årtusener hadde tallet ganske nylig begynt å stige. Da en annen vitenskapsmann halvannet århundre senere offentliggjorde oppdagelsen av menneskets eggceller, var Jordens befolkning fordoblet til over en milliard. Enda et århundre senere, rundt 1930, var det igjen fordoblet til to milliarder. Siden da har det gått forbløffende raskt. Inntil det 20. århundre var det ingen som hadde levd lenge nok til å oppleve en fordobling av befolkningstallet, men i dag er det folk som har opplevd en tredobling. En gang mot slutten av 2011 vil vi ifølge FNs Befolkningsavdeling ha rundet sju milliarder.

Og selv om eksplosjonen er avtakende, er den slett ikke over. Ikke bare lever folk lenger, det er også så mange kvinner i fødedyktig alder – 1,8 milliarder – at verdens befolkning vil fortsette å øke minst noen tiår til. Og det selv om den enkelte kvinne får færre barn enn for en generasjon siden. I 2050 kan det samlede antallet komme opp i 10,5 milliarder eller stoppe ved åtte. Forskjellen består i ca. ett barn pr. kvinne. FNs demografer mener det mest sannsynlige er et sted midt i mellom, så de anslår at befolkningen vil runde ni milliarder i 2045.

Med en befolkning som fremdeles vokser med ca. 80 millioner i året, er det vanskelig ikke å bli bekymret. Akkurat nå synker grunnvannsspeilet på kloden, jord eroderer, isbreer smelter, og fisk forsvinner. Nesten en milliard mennesker sulter hver dag. I framtiden vil det høyst sannsynlig være to milliarder flere munner å mette, særlig i de fattige landene. Det vil være flere milliarder som ønsker og fortjener å kjempe seg ut av fattigdom. Hvis de følger den veien som de rike landene har brukt – skogsdrift, kull og olje, kunstgjødsel og pesticider – vil også de presse ressursene. Hvordan skal det da gå?

Kanskje du er interessert i ...

Les også