Det dreier seg om rytme

Hvis vi ikke får sove, er det kanskje fordi vi har glemt hvordan. I gamle dager sov folk på en annen måte – de la seg og stod opp med Solen. I vintermånedene, da man hvilte mye, delte forfedrene våre trolig opp søvnen i porsjoner. I utviklingslandene sover folk fremdeles ofte på den måten. De legger seg gruppevis og står opp fra tid til annen i løpet av natten. Noen sover ute, der det er kjøligere, og Solen har mer direkte innvirkning på døgnrytmen.

10. mai 2010

Hvis vi ikke får sove, er det kanskje fordi vi har glemt hvordan. I gamle dager sov folk på en annen måte – de la seg og stod opp med Solen. I vintermånedene, da man hvilte mye, delte forfedrene våre trolig opp søvnen i porsjoner. I utviklingslandene sover folk fremdeles ofte på den måten. De legger seg gruppevis og står opp fra tid til annen i løpet av natten. Noen sover ute, der det er kjøligere, og Solen har mer direkte innvirkning på døgnrytmen. I 2002 offentliggjorde Carol Worthman og Melissa Melby ved Emory University i USA en sammenlignende undersøkelse av hvordan folk sover i forskjellige kulturer. De beskrev hvordan ”grensene mellom søvn og våken tilstand er svært flytende” blant samlere som !kung- og efe-folkene. Det er ingen fast sengetid, og ingen forteller andre at de må sove. De som sover, står opp når noen prater eller spiller musikk, forstyrrer hvilen og gjør dem nysgjerrige. De deltar kanskje en stund og legger seg igjen etterpå.

I de industrialiserte landene er det ingen som sover slik i dag, i hvert fall ikke med vilje. Vi legger oss på et noenlunde fast tidspunkt og sover, alene eller med en partner, på myke madrasser med dyner og lakener. I gjennomsnitt sover vi ca. halvannen time mindre pr. natt enn for bare 100 år siden. Noe av vår epidemiske søvnløshet skyldes sikkert at vi velger å overhøre biologien.

Tenåringers naturlige søvnrytme ville være å stå opp sent om morgenen, men det går ikke når de må være på skolen kl. 8.00. Skiftarbeidere som jobber om nettene og sover om formiddagen, kjemper mot eldgamle rytmer i kroppen som forteller dem at de burde være oppe og jakte eller samle mens det er lyst.

Det er med livet som innsats vi bekjemper disse kreftene. I februar 2009 styrtet et amerikansk pendlerfly øst i USA. Alle 49 ombord pluss en på bakken ble drept. Styrmannen – og sannsynligvis også kapteinen – hadde bare fått litt søvn innimellom i løpet av det siste døgnet før ulykken, og det fikk det amerikanske trafikksikkerhetsrådet til å konkludere med at deres arbeidsinnsats ”trolig var hemmet av at de var trette”. Slike nyheter gjør Charles Czeisler fra Harvard sint. Han sier at et døgn uten søvn eller bare fem timers søvn pr. natt i en uke tilsvarer det samme som 0,1 promille alkohol i blodet. Likevel priser moderne forretningsetikk slike prestasjoner. ”Vi ville aldri si: ’Denne personen er en god arbeidskraft! Han er beruset hele tiden!’” skrev Charles Czeisler i en artikkel i Harvard Business Review i 2006.

Siden 2004 har Charles Czeisler offentliggjort en serie rapporter i medisinske fagtidsskrifter om en undersøkelse som forskerteamet hans har foretatt av 2700 nyutdannede leger i turnus. Disse unge mennene og kvinnene har vakter på opptil 30 timer to ganger i uken. Charles Czeislers forskning avslørte den bemerkelsesverdige helserisikoen som søvnunderskuddet deres medfører. ”Vi vet at hver femte turnuslege innrømmer å ha gjort feil på grunn av tretthet, og som skadet en pasient,” forteller han. ”En av 20 innrømmer å ha begått en feil pga. tretthet som kostet pasienten livet.” Da Charles Czeisler gikk ut med den informasjonen, regnet han med at sykehusene ville takke ham. I stedet gikk mange i forsvarsposisjon. Han har gitt opp håpet om at det blir gjort noe før arbeidsgivere begynner å ta søvnløshet og tretthet alvorlig. ”Jeg er sikker på at folk en dag vil se tilbake på dette som en barbarisk praksis.”

ta bare siestaen. Tradisjonelt ligger siestaen slik at den tilsvarer den naturlige tretthetsperioden i døgnrytmen, og undersøkelser har vist at folk som tar en lur, generelt er mer produktive og kanskje til og med har mindre risiko for å dø av hjertesykdommer. Det er spanjolene som har gjort siestaen berømt. Dessverre bor spanjolene ikke så nær jobben sin at de kan gå hjem og legge seg. I stedet bruker noen pausen om ettermiddagen til en lang lunsj. Etter to timers lunsj kan spanske arbeidere ikke avslutte arbeidsdagen før kl. 19 eller 20. Men selv da drar de ikke alltid rett hjem, men går ut og spiser middag i stedet. (De mest populære TV-programmene slutter først ved midnatt.)

I det siste har spanjolene begynt å ta problemet med søvnmangel alvorlig. Ved alvorlige bilulykker spør politiet nå bilførerne hvor lenge de har sovet natten før, og staten har nylig innført kortere arbeidstid for de offentlig ansatte for å få dem hjem litt tidligere.

Det som har motivert spanjolene til å gripe inn mot tretthet, er ikke så mye antallet bilulykker – som historisk sett ligger blant de høyeste i Vest-Europa – men mer det at produktiviteten ikke stiger. Spanjolene tilbringer mer tid på jobb enn de fleste av sine europeiske naboer, men produktiviteten er lavere. ”En ting er å skrive timer, noe annet å få gjort noe,” påpekte den 68 år gamle forretningsmannen Ignacio Buqueras y Bach nylig overfor sine landsmenn i en Madrid-avis. Han har stått i spissen for et initiativ for å få spanjolene tidligere i seng.

I 2006 ble den kommisjonen som Ignacio Buqueras y Bach hadde satt ned for å få til endringer, overført til staten. To år senere overvar jeg et av møtene i kommisjonen. En rekke spanske samfunnstopper var til stede og la fram sine synspunkt på saken. De snakket om arbeidsulykker blant trette arbeidere, spanske kvinners dobbeltrolle med lange dager på jobb og husarbeid hjemme, og små barn som ikke får de ti–tolv timene med søvn som de trenger. Medlemmene ble oppfordret til å ta kontakt med TV-stasjonene for å prøve å få dem til å legge de mest populære programmene litt tidligere.

Ignacio Buqueras y Bach bad talerne om å holde korte innlegg. Men lyset var dempet, og salen varm. Blant publikum begynte flere hoder å gli ned mot brystet for så å rette seg opp igjen med et rykk; så lukket øynene seg mer igjen, og noen begynte å betale sine avdrag på Spanias nasjonale søvnunderskudd.

Kanskje du er interessert i ...

Les også