Virus må slås på hjemmebane

Smittsomme virus spres ikke uten oss. Men hvis vi finner virusets håndlangere i menneskeceller, kan vi kanskje stoppe pandemier.

21. januar 2010

Få måneder etter utbruddet av influensa A (tidligere kalt svineinfluensa) i Mexico og USA i fjor vår kom de første rapportene om resistens overfor influensamedisinen Tamiflu. Det var ikke noen overraskelse, for vinteren før var de fleste tilfeller av vanlig influensa også resistente overfor Tamiflu. Hvorfor har vi ikke antivirale midler som er like effektive som antibiotika mot bakterier? Virus er mer utspekulerte; de muterer så raskt at de glir unna selv de beste medisinene.

Men forskere arbeider nå på en ny, radikal strategi som kanskje kan avverge framtidige pandemier og produsere et bredt spekter av legemidler mot virus. Ideen er enkel: I stedet for å angripe virus direkte målrettes angrepet på menneskeceller som er infiserte. Bakterier er organismer som er utstyrt til å reprodusere seg selv, og antibiotika angriper denne mekanismen. Men et virus er en parasitt: Det invaderer vertscellen og overtar cellens maskineri til å formere seg selv.

Virusformeringen må stanses

Et virus lager tusenvis av kopier av seg selv, noe som betyr tusenvis av muligheter til å mutere og utvikle resistens overfor medisinen. Men et legemiddel som ødelegger den delen av en menneskecelle som hjelper viruset til å formere seg, ville kunne stoppe det med bare en liten risiko for resistens. ”Og hvis man kan identifisere en vertsfunksjon som HIV, influensa og ebola som alle trenger, kan man få ett legemiddel som er aktivt mot alle tre – et bredspektret antiviralmiddel,” sier Michael Kurilla ved USAs nasjonale institutt for allergi og smittsomme sykdommer.

Nøkkelen ligger i å finne det rette målet – et gen og det proteinet det omkoder som menneskecellen ikke trenger, men som viruset har. DNA hos mennesket inneholder over 20 000 gener, men mange er passive; noen er f.eks. bare aktive på fosterstadiet. Nå når hele menneskets arvemasse er kartlagt, kan forskerne systematisk lete etter mål ved å sette enkelte gener i mange celler ut av funksjon og se hva som skjer. Et amerikansk farmasøytisk firma bruker en tretrinnsprosess (se illustrasjon på forrige sider). Først infiseres celler med et harmløst retrovirus som tilfeldig spleiser seg selv inn i DNA-et og slår ut alle gener som står i veien. Andre grupper setter utvalgte gener ut av kraft med matchende RNA-biter. Hvis cellen overlever uten et bestemt gen og nå er resistent overfor infeksjon, er akkurat denne kombinasjonen av gen og protein et lovende mål for en ny medisin.

Det første av slike legemidler kalles Maraviroc, og det blir allerede brukt i behandlingen av HIV-infeksjoner. Det blokkerer et protein på overflaten av cellen, som fungerer som en reseptor for HIV-viruset. Nylig har man satt i gang kliniske forsøk med legemiddelet Fludase, som deaktiverer de reseptorproteinene som både influensa A og vanlig influensa bruker til å trenge inn i cellene i luftveiene hos mennesker.

Jakten

For å finne nye mål for antiviral medisin leter forskere etter gener som menneskeceller ikke trenger, men som virus har. Her vises en letemetode.

1. Finn overflødige gener Et harmløst retrovirus brukes til å slå ut et annet gen i hver menneskecelle i en koloni. Hvis en celle overlever, betyr det at genet som var skyteskive, ikke produserte livsviktige proteiner.

2. Fienden nærmer seg Cellene som er igjen, mangler et gen de ikke trenger. De er smittet med et virus, f.eks. influensa (oransje), som normalt ville ta livet av alle. Men noen overlever.

3. Finn de overlevende Hvis en celle overlever viruset, tyder det på at viruset ikke kunne formere seg uten proteinet innkodet av det manglende genet. Ny antiviral medisin kan kanskje ramme proteinet uten å skade cellene.

4. Bryt sirkelen Et virus’ livsyklus kan forstyrres i forskjellige stadier av medisin som rammer menneskeprotein. Det eneste slike godkjente medisiner blokkerer, er en reseptor som hiv trenger for å trenge inn i immunceller.

Tradisjonelle antivirale legemidler angriper selve viruset. F.eks. blokkerer Tamiflu et overflateprotein på influensaviruset som gjør det mulig å gå videre og smitte neste celle.

Kanskje du er interessert i ...

Les også