Framtidens mat: Tilbake til røttene

Tusenvis av de kornsortene og husdyrrasene som tidligere ga oss mat på bordet, står i fare for å bli utryddet. Men de kan være nøkkelen til å sikre verdens matvareforsyning mot framtidige sykdommer og klima­forandringer.

8. juli 2011

I delstaten Iowa i USA ligger det et 360 hektar stort gårdsbruk der avlingene får lov til å sette frø. Det kan virke ulogisk, men alt ved Heritage Farm står i sterk kontrast til åkrene som ligger rundt, med soyabønner og mais i snorrette rekker som er selve symbolet på moderne jordbruk.

Formålet med Heritage Farm er ikke å dyrke, men å samle inn frø. Dette er hjemstedet for Seed Savers Exchange, en av USAs største, ikke-statseide frøbanker.

Tilbake i 1975 fikk Diane Ott Whealy testamentert noen kimplanter fra to gamle sorter som oldefaren hennes brakte med seg til USA fra Bayern i 1870: Grandpa Otts praktsnerle og hans tyske rosa tomat.

Diane og mannen hennes, Kent, ville gjerne bevare disse særegne sortene for ettertiden og bestemte seg for å skape et sted der folk kunne oppbevare og bytte frøene fra sin egen fortid.

Byttesentralen har nå over 13 000 medlemmer, og arvestykkene, som består av frø fra mange tusen varianter, oppbevares i kjølerom, frysere og rotkjellere. Rundt en gammel, rød fjøsbygning som er dekket av Grandpa Otts dypt purpurfargede praktsnerler, dyrkes det et mangfold av utvalgte grønnsaker, urter og blomster.

"En gang i året registrerer medlemmene våre alle frøene sine i denne", sier Diane Ott Whealy og rekker meg et eksemplar av 2010-årboken for Seed Savers Exchange.

Den er like tykk som en telefonkatalog, og hver eneste side er full av eksotiske bønner, hvitløk, poteter, paprika, epler, pærer og plommer – alle utstyrt med sitt eget navn, personlig historie og spesielle karaktertrekk.

Et eple har navnet Beautiful Arcade, en "gul frukt med røde flekker", et annet heter Prairie Spy og beskrives som "fremmelig", og et tredje, Sops of Wine, kan dateres tilbake til middelalderen. Det finnes også en estisk gul cherrytomat som man har fått fra "en eldre russisk dame" i Tallinn, en bønne funnet av arkeologer som var på leting etter fossiler av dvergelefanter i New Mexico, og en persisk stjernehvitløk fra "en basar i Samarkand".

Gamle grønnsaksorter har de siste ti-femten årene blitt moderne blant en næringsbevisst ny generasjon som legger vekt på å spise lokale produkter og bevare smaken og egenskapene hos de gamle sortene.

De gamle sortene fås stort sett bare på torgmarkeder og i spesialforretninger og har blitt fortrengt fra supermarkedene av moderne enkeltsortsfrukter og -grønnsaker som er avlet for å kunne tåle frakt og ha et ensartet utseende uavhengig av smaken.

Men interessen for å bevare de gamle sortene er noe annet og mer enn en flørt med velsmakende, lokalt dyrket frukt og grønt. Det er også en kampanje for å beskytte verdens framtidige matforsyning.

Abonner

Sju milliarder mennesker i verden. Følg med på utviklingen. Abonner på National Geographic

Kanskje du er interessert i ...

Les også