Tyrkias forhold til naboene

Tyrkias kamp for å bli tatt opp som medlem i EU er like endeløs som arbeidet i tunnelen. Tyrkerne ser med forargelse på land som Bulgaria og Romania, som på tross av dårligere økonomi og mer korrupsjon allerede er med. Imens venter Tyrkia, som var NATO-alliert under den kalde krigen, på en invitasjon som kanskje aldri kommer. ”Spørsmålet er om det er en rimelig behandling”, sier N. Ahmet Ku?hano?lu som er visedirektør for transport med ansvar for jernbaner. Tyrkia har vært ­orientert mot Vesten i 200 år, men nå vender landet seg østover for å gjøre seg selv uunnværlig for Vesten.

6. oktober 2010

Tyrkias kamp for å bli tatt opp som medlem i EU er like endeløs som arbeidet i tunnelen. Tyrkerne ser med forargelse på land som Bulgaria og Romania, som på tross av dårligere økonomi og mer korrupsjon allerede er med. Imens venter Tyrkia, som var NATO-alliert under den kalde krigen, på en invitasjon som kanskje aldri kommer. ”Spørsmålet er om det er en rimelig behandling”, sier N. Ahmet Ku?hano?lu som er visedirektør for transport med ansvar for jernbaner. Tyrkia har vært orientert mot Vesten i 200 år, men nå vender landet seg østover for å gjøre seg selv uunnværlig for Vesten. Når Marmaray-tunnelen under Bosporosstredet i Istanbul åpner i 2013, kan man kjøre tog hele veien fra Baku til London. En jernbane som ifølge N. Ahmet Ku?hano?lu også kommer Europa til gode.

Med blikket rettet direkte østover har Tyrkia i det siste forsøkt å forbedre forholdet til naboen Armenia. I 1993 ble grensen stengt og man innstilte togforbindelsene til Armenia i lojalitet overfor Aserbajdsjan – en nær muslimsk alliert – etter at det kristne Armenia hadde støttet de etniske armenerne i den aserbajdsjanske enklaven Nagorno-Karabakh i en blodig løsrivelseskrig. I fjor underskrev Tyrkia, under nøye overvåkning av EU og USA, en avtale med Armenia om å gjenoppta de diplomatiske forbindelsene og gjenåpne grensen. Armenerne forlangte imidlertid at Tyrkia skulle innrømme at massakrene på armenerne i 1915 var folkemord, noe tyrkerne ikke vil innrømme. Tyrkerne begynte derimot å insistere på en form for løsning på konflikten i Nagorno-Karabakh. Siden ingen av delene ser ut til å skje i overskuelig framtid, røyk avtalen – og dermed muligheten for en tilnærmelse – i vasken i fjor vår.

Det finnes faktisk en bro mellom Tyrkia og Armenia, selv om det meste av den har styrtet sammen i elven Akhuryan. Den renner dypt nede i en kløft som fungerer som grense mellom de to landene. Der ligger silkeveisbyen Ani forlatt med moskeer og kirker som står intakte etter 1000 år, og tomme markedsplasser som gir ekko i vinterstormene. På den andre siden av et elektrisk gjerde og på den andre siden av elven holder armenske vakttårn øye med ruinene.

Omkring 80 km nord for Ani fortsetter Arslan Ustaels folk å grave 4 m hver dag. Når tunnelen er ferdig, vil den være 2,4 km lang, gå 396 m under jordoverflaten, være en av de lengste i Tyrkia, og alle vil kjenne til navnet på Arslan Ustael. ”Når vi kommer så langt, kan jeg kanskje få jobb på et sted som er litt varmere”.

Når han har fri, drar Arslan Ustael til Kars som ligger 67 km sør for grensen. Det er en kjøretur på to timer nedover glatte, isete fjellveier der bilen må kjøre sakte gjennom fjellandsbyer og forbi minareter og steinhytter med gress på muddertakene. En massiv utvandring vestover på grunn av arbeidsløsheten har tømt landsbyene langs ruten for all disponibel arbeidskraft. Tilbake sitter de som ikke kan jobbe.

I Kars, som på 1800-tallet var skueplass for store slag mellom osmanske tyrkere og russere, kan man fremdeles se borgen på bakketoppen. Kvinnene holder seg innendørs, mens mennene slentrer rundt i byen arm i arm eller tar seg et glass raki. Riktignok er området muslimsk, men her har man et avslappet forhold til alkohol. Raki smaker litt som fransk pastis, men det er også det eneste europeiske ved Kars. Det kan likevel endre seg når BTK forbinder byen med Baku, som er Kars’ rike motstykke ved Kaspihavet, og det pumpes nye inntekter inn i den lokale økonomien. Kars’ guvernør, Ahmet Kara, snakker om hvordan jernbanen vil forvandle Kars til en by som er ”viktig i verdens øyne”. Bak Ahmet Kara henger et bilde av Mustafa Kemal eller Atatürk, Tyrkias første president som gjorde Det osmanske riket til en moderne, verdslig stat etter vestlig forbilde og forbød fezen – symbolet på Det osmanske riket.

Kanskje du er interessert i ...

Les også