Forskning om sjimpanser gagner mennesket

Den andre morgenen under mitt besøk i Gombe møter jeg en flokk sjimpanser på en sti ikke langt over det huset der Jane med jevne mellomrom har bodd siden begynnelsen av 1970-tallet. De lunter avslappet av gårde på måfå bortover skråningen, mens de leter etter frokost. De beveger seg for det meste på bakken, men klatrer nå og da opp i et tre for å spise av de små svartlilla bærene, og de bryr seg overhodet ikke om at jeg og de tanzanianske forskerne er der. Jeg vet navnet på noen av dem eller har hørt familiehistoriene deres. Gremlin

12. oktober 2010

Den andre morgenen under mitt besøk i Gombe møter jeg en flokk sjimpanser på en sti ikke langt over det huset der Jane med jevne mellomrom har bodd siden begynnelsen av 1970-tallet. De lunter avslappet av gårde på måfå bortover skråningen, mens de leter etter frokost. De beveger seg for det meste på bakken, men klatrer nå og da opp i et tre for å spise av de små svartlilla bærene, og de bryr seg overhodet ikke om at jeg og de tanzanianske forskerne er der. Jeg vet navnet på noen av dem eller har hørt familiehistoriene deres.

Gremlin

Gremlin (datteren av Melissa, som var en ung hunn da Jane først kom til Gombe) er der, Gremlins datter Gaia (med en liten unge på ryggen), Gaias lillesøster Golden, Pax (sønnen til den notorisk kannibalistiske Passion) og Fudge (sønn av Fanni, barnebarn av Fifi og oldebarn av den sympatiske matriarken Flo med den stygge nesen som er kjent fra Janes tidligste bøker). Og der er Titan, en veldig stor 15 år gammel hann som ennå ikke har nådd helt til topps i hierarkiet.

Ifølge reglene i nasjonalparken får man ikke komme for nær innpå sjimpansene, men for det meste er problemet snarere å holde dem på passende avstand av en selv. Da Titan stor og selvsikker kommer skridende bortover stien, klemmer vi oss helt ut i kanten og lar ham spankulere forbi på få centimeters avstand. Etter å ha vokst opp med uskadelige forskere bevæpnet med notatbøker og sjekklister er Titan ikke det minste bekymret.

Sjimpansenes avslappede innstilling ses også da Gremlin gjør fra seg på stien like ved der vi står, og Golden like etter gjør det samme. Da de har luntet bort, tar en forsker som heter Samson Shadrack Pindu, på seg gule latekshansker og inntar scenen. Han bøyer seg ned over Gremlins fiberholdige, olivenfargede gjødsel og tar opp litt med en liten plastskje og putter det på et preparatglass som han merker med tid, dato, sted og Gremlins navn.

Glasset inneholder en stabiliserende væske som heter RNAlater, som bevarer ev. RNA (f.eks. fra et retrovirus), slik at det senere kan foretas en genetisk analyse. Forskerne prøver å samle inn en avføringsprøve i måneden fra så mange sjimpanser som mulig, og glasset med Gremlins avføring skal sammen med alle de andre sendes til University of Alabama i Birmingham, USA, der Beatrice Hahn har studert ape-immundefektvirus i Gombe i 10 år.

Ape-immundefektvirus hos sjimpanser, også kjent under den tekniske betegnelsen SIVcpz, er forløperen for HIV-1: det viruset som er årsak til flest AIDS-tilfeller i verden (det finnes også et HIV-2-virus). Til tross for navnet har det aldri blitt konstatert at SIVcpz hadde fått viltlevende sjimpansers immunforsvar til å svikte – ikke før Beatrice Hahns ekspertise innenfor molekylær genetikk ble satt sammen med de mangeårige observasjonsdataene som var tilgjengelige i Gombe.

Faktisk mente man at SIVcpz var uskadelig for sjimpanser – en antakelse som reiste spørsmålet om hvordan eller hvorfor det har forårsaket en så dødelig pandemi blant mennesker. Hadde noen få, skjebnesvangre mutasjoner endret et harmløst sjimpansevirus til noe som kunne ta livet av tusenvis av mennesker?

Den teorien måtte modifiseres etter offentliggjøringen i 2009 av en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nature av Brandon F. Keele (som den gangen jobbet på Beatrice Hahns laboratorium) som hovedforfatter og Beatrice Hahn og Jane Goodall blant medforfatterne. Artikkelen beskrev hvordan SIV-positive sjimpanser i Gombe hadde 10–16 ganger større risiko for å dø i en gitt alder enn SIV-negative sjimpanser. Man har dessuten også funnet tre døde, SIV-positive sjimpanser der det er tatt vevsprøver (på basis av molekylære analyser) som viser tegn på skader som minner om AIDS. Konklusjonen er hard. Det kan se ut som om en AIDS-lignende sykdom koster noen av sjimpansene i Gombe livet.

I lyset av alle de tette båndene og fellestrekkene som lenker mennesket sammen med sjimpansene, er denne oppdagelsen kanskje den mest foruroligende. ”Det er skremmende at sjimpansene ser ut til å dø i tidlig alder”, sier Jane. ”Jeg mener, hvor lenge har sykdommen vært der? Hvor kommer den fra? Hvordan påvirker den andre bestander?” Av hensyn til sjimpansenes overlevelse er det behov for å ta tak i disse spørsmålene raskest mulig.

Den triste oppdagelsen kan imidlertid få enorm betydning for forskningen på AIDS hos mennesker. Som Anthony Collins påpekte, er det også konstatert SIV i sjimpanseflokker andre steder, men ”ingen av dem er aper som er vant til å bli iakttatt av mennesker; ingen av dem har med sikkerhet en slektshistorie som strekker seg langt tilbake i tiden; og ingen er så tamme at man kan ta avføringsprøver fra hvert individ hver måned”.

Kanskje du er interessert i ...

Les også