Betydningen av Jane Goodalls arbeid

De nye metodene innen molekylær genetikk viser ikke bare dystre sykdomsavsløringer. De inneholder også muligheten for å løse mysteriet om sjimpansenes sosiale dynamikk. Hvem er f.eks. fedrene i Gombe? Det er innlysende hvem som er mødre. Men siden hunnsjimpanser parer seg med mange forskjellige hanner, har det vært mye vanskeligere å fastslå hvem som er far til ungene. Og det reiser et annet spørsmål: Hvordan henger hannenes konkurranse om høy posisjon i hierarkiet sammen med hvor mange unger en hann blir far til?

12. oktober 2010

De nye metodene innen molekylær genetikk viser ikke bare dystre sykdomsavsløringer. De inneholder også muligheten for å løse mysteriet om sjimpansenes sosiale dynamikk. Hvem er f.eks. fedrene i Gombe? Det er innlysende hvem som er mødre.

Men siden hunnsjimpanser parer seg med mange forskjellige hanner, har det vært mye vanskeligere å fastslå hvem som er far til ungene. Og det reiser et annet spørsmål: Hvordan henger hannenes konkurranse om høy posisjon i hierarkiet sammen med hvor mange unger en hann blir far til?

Den unge forskeren Emily Wroblewski har analysert DNA fra avføringsprøvene. Hun fant at de høyest rangerte hannene nok får mange unger, men noen av de lavt rangerte hannene klarer seg også godt. Strategien deres går ut på å satse på et regulært parforhold – en periode der de tilbringer tid sammen som par, ferdes sammen og parer seg – ofte med yngre, mindre attraktive hunner.

Jane skjønte dette tjue år tidligere på bakgrunn av observasjoner. ”En hann som innleder og opprettholder et parforhold med en fruktbar hunn, har trolig større sjanse for å bli far enn han ville hatt i en gruppesituasjon selv om han var alfahann,” skrev hun.

En kvinne med en misjon

Drevet av bredere visjoner avsluttet Jane karrieren sin som feltbiolog i 1986, umiddelbart etter utgivelsen av hennes store vitenskapelige verk The Chimpanzees of Gombe. Siden har hun vært talskvinne og omreisende foredragsholder; en kvinne med et prosjekt. Og hva er prosjektet? Hennes første innsatsområde var å skape bedre vilkår for sjimpanser som brukes i vitenskapelige forsøk. Hun oppnådde en del forbedringer – ikke minst i kraft av sin utholdenhet og harme kombinert med personlig sjarm og et imøtekommende vesen.

Hun opprettet egne reservater for sjimpanser som det har vært mulig å befri fra fangenskap, deriblant mange unger med foreldre som har blitt drept av krypskyttere for å selge kjøttet. Arbeidet førte til bekymring for hvordan vi mennesker behandler andre arter, og det fikk henne til å starte Jane Goodall’s Roots & Shoots.

Programmet oppmuntrer unge mennesker fra hele verden til å ta aktivt del i prosjekter som jobber for at det blir tatt mer hensyn til dyrene, miljøet og våre egne samfunn. I den samme perioden ble Jane også fast tilknyttet forsker ved National Geographic Society. I dag er hun på farten ca. 300 dager i året. Hun gir intervjuer, besøker skoler og holder større foredrag. Hun møter embetsmenn og skaffer penger til å holde driften gående i Jane Goodall-instituttet. Nå og da sniker hun seg ut i en skog eller ut på prærien, gjerne i selskap med et par venner, for å studere sjimpanser eller prærietraner og lade opp.

For 50 år siden ble Jane sendt ut for å studere sjimpanser av Louis Leakey fordi han mente at dyrenes atferd kunne kaste nytt lys over menneskets forfedre – hans eget felt. Jane ignorerte den delen av oppgaven og studerte i stedet sjimpansene for deres egen skyld. Underveis skapte hun institusjoner og muligheter som i høy grad har støttet opp under andre forskeres innsats.

Og med sitt lysende eksempel har hun inspirert mange unge kvinner og menn til å delta i vitenskapelig arbeid og naturvern. Etter et halvt århundre har betydningen av Gombe vokst seg mye større enn Jane Goodalls eget liv og arbeid.

Men det må ikke betviles: Betydningen av Janes liv og arbeid er veldig, veldig stor.

Kanskje du er interessert i ...

Les også