Kommende tsunamier kan forutsies

”Etter min mening er alle subduksjonssoner skyldige inntil det motsatte er bevist”, sier Kerry Sieh. Han er direktør for jordobservatoriet ved det tekniske universitetet i Nanyang i Singapore, og han er en av verdens ledende paleoseis­mologer, som leter etter geologiske beviser på forhistoriske jordskjelv og tsunamier. De historiske opptegnelsene – og spesielt de som er foretatt med moderne instrumenter – strekker seg ikke langt nok bakover i tid, sier han. ”Vi må anta at alle de lange subduksjonssonene er i stand til å skape store jordskjelv og tsunamier”, sier Kerry Sieh.

16. februar 2012

”Etter min mening er alle subduksjonssoner skyldige inntil det motsatte er bevist”, sier Kerry Sieh. Han er direktør for jordobservatoriet ved det tekniske universitetet i Nanyang i Singapore, og han er en av verdens ledende paleoseismologer, som leter etter geologiske beviser på forhistoriske jordskjelv og tsunamier.

De historiske opptegnelsene – og spesielt de som er foretatt med moderne instrumenter – strekker seg ikke langt nok bakover i tid, sier han. ”Vi må anta at alle de lange subduksjonssonene er i stand til å skape store jordskjelv og tsunamier”, sier Kerry Sieh.

”Dette er Manilagropen”, sier han og peker på et kart på datamaskinen sin, der en linje begynner utenfor vestkysten av Filippinene og fortsetter nordover til Taiwan. ”Den er 1300 km lang og har ikke gjort noe ut av seg de siste 500 årene. Hvis den skulle briste i et jordskjelv som måler ni på Richters skala, ville konsekvensene på den kinesiske kysten bli alvorlige. Svært alvorlige. Og det finnes mange andre.”

Blant de mange andre er subduksjonssonen Cascadia. Det er en 1000 km lang forkastning som ligger utenfor kysten sør i British Columbia i Canada og strekker seg sørover til California i USA. Geologer har funnet sandavleiringer hele veien langs kysten, som ble etterlatt av en tsunami for 312 år siden, i 1700.

Nye spor fra kjerneprøver fra havbunnen tyder på at det opp gjennom de siste 10 000 årene har vært omkring 40 jordskjelv langs Cascadia-forkastningssonen, i gjennomsnitt ett hvert 250. år. Når forkastningen brister, kan jordskjelvet bli like stort som det som rammet Japan i mars i fjor, og tsunamien vil kunne nå kysten i løpet av 20 minutter.

Seattle er en truet by

I delstaten Washington består tsunamiberedskapen av evakueringsskilt, høye tårn på strendene som skal formidle advarsler, samt brosjyremateriell som er lagt ut på hotellrommene i området. Men det er langt mellom evakueringssentrene, og ikke alle har tilgang til steder som ligger høyt.

Seattle, som ligger beskyttet bak Olympic-halvøya i Puget Sound, vil trolig ikke bli rammet så hardt av tsunamien, selv om byen selvfølgelig vil merke skjelvene fra et Cascadia-jordskjelv. Geologer har imidlertid oppdaget noen mindre og mindre dype sprekker i skorpen som strekker seg under Puget Sound.

”Bildet har først begynt å tegne seg de siste 20 årene”, sier Jody Bourgeois, som er geolog ved Washington University. ”Det utgjør en svært stor risiko.”

Jordskjelvet fra en mindre dyp forkastning kan være ekstremt ødeleggende, og en mellomstor tsunami som starter like utenfor Seattle, kan være enda mer ødeleggende enn en kjempestor en utenfor kysten. Det er foreløpig uvisst hvor hyppig slike hendelser inntreffer i Puget Sound. Den siste var for ca. 1000 år siden.

Serier av jordskjelv truer Sumatra

Den forkastningen som bekymrer Kerry Sieh mest, er likevel Sundaforkastningen. Han hadde studert den i ti år før den forårsaket tsunamien i Indiahavet i 2004. For et par år siden sa han opp en fast professorstilling ved det teknologiske instituttet i California og flyttet til Singapore, blant annet for å være nærmere forkastningen. Den strekker seg omkring 6000 km fra Myanmar til Australia. Jordskjelvet i 2004 skjedde i nærheten av den nordlige enden.

Han hadde jobbet utenfor kysten av Sumatra, men flere hundre kilometer lenger sør, der han hadde drevet med målinger av alderen på døde korallrev. Når havbunnen hever seg under et jordskjelv, kan et rev bli skjøvet opp over vannet, noe som dreper korallene. Radiometrisk datering avslører når det skjedde. I 2003 rekonstruerte Kerry Sieh og kollegene hans en foruroligende seismisk historikk for Vest-Sumatra.

”Vi fant det vi kaller supersykluser – serier av store jordskjelv som inntreffer med regelmessige mellomrom”, forteller han. I løpet av i hvert fall de siste 700 årene har store jordskjelv inntruffet parvis med ca. 200 års mellomrom på denne strekningen av Sundaforkastningen, og det var bare rundt 30 år mellom skjelvene i hvert par. Det hadde vært et par omkring 1350 og 1380, et annet fra begynnelsen til midten av 1600-tallet og et tredje i 1797 og 1833 – for drøyt 200 år siden. Det så ut som om det lå an til enda to jordskjelv.

Oppdagelsen foruroliget Kerry Sieh så mye at han og kollegene i juli 2004 begynte å dele ut plakater og foldere med tsunamiadvarsler til folk på øygruppen Mentawai, der de var i gang med forskningen sin. Fem måneder senere ble det nordlige Sumatra ødelagt, og Kerry Siehs gruppe fikk en masse presseomtale. ”Vi fikk ufortjent ros”, sier han. ”Våre spådommer gjaldt en annen del av forkastningen.”

Men spådommen gjelder faktisk ennå, sier Kerry Sieh, og det første av de to forutsagte jordskjelvene har allerede inntruffet. Det skjedde i september 2007. Det ble målt til 8,4 på Richters skala og gjorde relativt begrenset skade. I Padang, den lavtliggende hovedstaden i provinsen Vest-Sumatra, var tsunamien bare ca. én meter høy.

Skal man flytte en hel by?

Padang har over 800 000 innbyggere, og Kerry Sieh frykter at provinshovedstaden ikke slipper like heldig fra det neste gang.

”Det har aldri noen gang vært en mer nøyaktig forutsigelse av et kjempemessig jordskjelv”, sier han. ”Vår spådom snakker om et jordskjelv på 8,8 på Richters skala, som vil inntreffe i løpet av de neste 30 årene. Ingen kan si om det skjer om 30 sekunder fra nå eller om 30 måneder. Men vi kan si at det etter all sannsynlighet vil skje i løpet av de neste 30 årene.”

”Hva skal man gjøre?” fortsetter han. ”Flytte hele byen på grunn av noe som skjer for hvert 200. år? Det er for meg det største menneskelige dilemmaet i forbindelse med disse usannsynlige, men svært skjebnesvangre hendelsene.

Det grunnleggende problemet er ikke at vitenskapsfolk ikke vet nok, eller at ingeniører ikke finner løsninger som kan advare og beskytte folk. Det grunnleggende problemet er at vi er sju milliarder mennesker på kloden, og at for mange av oss bor på steder som er farlige. Vi har murt oss selv inn i situasjoner vi ganske enkelt ikke kan komme oss unna. Og jeg tror dette blir et århundre der vi kommer til å betale prisen.”

Når tsunamien treffer Padang, vil de fleste av de som bor der, ikke ha noen høytliggende steder å flykte til, og de vil ikke ha mer enn 20 minutter på seg for å flykte. En stor del av byen ligger mindre enn fem meter over havflaten. Bølgene vil kunne oversvømme nesten alt innenfor et belte på omkring to kilometer fra kysten. Dødstallene vil trolig bli langt høyere enn de var i Japan i fjor – antagelig nærmere de 90 000 som mistet livet i Banda Aceh.

Kanskje du er interessert i ...

Les også