Verdens mest ettertraktede råvare

Ikke noe stoff har fristet og berørt menneskelig fantasi mer enn det blanke metallet med det kjemiske tegnet Au. Gjennom tusenvis av år har ønsket om å eie gull drevet mennesker til ­ytterligheter, utløst kriger og erobringer, skapt riker og betalingsmidler og jevnet skoger og fjell med jorden. Gull er ikke avgjørende for menneskers eksistens; faktisk har det relativt få praktiske bruksområder.

9. november 2009

Ikke noe stoff har fristet og berørt menneskelig fantasi mer enn det blanke metallet med det kjemiske tegnet Au. Gjennom tusenvis av år har ønsket om å eie gull drevet mennesker til ytterligheter, utløst kriger og erobringer, skapt riker og betalingsmidler og jevnet skoger og fjell med jorden. Gull er ikke avgjørende for menneskers eksistens; faktisk har det relativt få praktiske bruksområder.

Men de viktigste egenskapene ved gull – den uvanlige egenvekten og formeligheten og den uforgjengelige glansen – har gjort det til en av verdens mest ettertraktede råvarer, og et symbol på skjønnhet, velstand og udødelighet. F.eks. insisterte faraoene på å bli begravd i det de kalte ”gudenes kjøtt”, gullgraverne i USA i 1849 strømmet til California og skapte det amerikanske Vesten, og finansmennene fulgte Isaac Newtons råd om å basere global økonomi på det: Gjennom tidene har gull blitt tillagt en nesten mytisk kraft i stort sett alle samfunn på jordkloden.

Man skulle tro at menneskenes feberaktige kjærlighet til gull ikke kunne overleve moderne tider. De færreste kulturer tror lenger på at gull gir evig liv, og alle land i verden har – med USA som det siste i 1971 – avskaffet gullfoten, som John Maynard Keynes kalte ”en barbarisk levning”. Men gullglansen ikke bare består; globale kriser gjør den til og med sterkere. Prisen for en ounce (31 gram) gull var 271 dollar den 10. september 2001, i mars 2008 nådde den opp i 1023 dollar, og den kan gå enda høyere.

I tillegg til å være en luksus er gull også i ferd med å gjenerobre sin rolle som sikkerhet i usikre tider. Det nylige prisoppsvinget, som delvis ble utløst av terrorangrepet i USA 11. september 2001, har blitt forsterket av den synkende dollarkursen og nervøsitet over den globale økonomiske krise. I 2007 var etterspørselen 59 % større enn gullproduksjonen. ”Gull har alltid hatt en magisk tiltrekning,” sier Peter L. Bernstein, forfatter av The Power of Gold (Gullets makt). ”Men det har aldri vært klart om vi eier gullet, eller om gullet eier oss.”

Selv om det er stor interesse for nye investeringer med gull som sikkerhet, utgjør smykker fremdeles to tredeler av markedet, og den globale omsetningen satte rekord i 2007 med 313 milliarder kr. I USA har aktivister ført en kampanje, No Dirty Gold (Nei til skittent gull), som har fått mange store smykkekjeder til å stoppe salget av gull fra gruver som behandler miljøet eller arbeiderne dårlig. Men slikt bekymrer ikke de landene med størst forbruk av gull, nemlig India, der hele kulturen er besatt av gull, og Kina, som gikk forbi USA i 2007 som verdens nest største avtaker av gullsmykker.

Gullet trekker, men de menneskelige og miljømessige omkostningene har aldri vært høyere. En del av utfordringen – og fascinasjonen – er at det er så lite av det. I hele gullets historie er det bare funnet 161 000 tonn, ikke engang nok til å fylle to 50 x 25 m svømmebasseng, og over halvparten er utvunnet i de siste 50 årene. Verdens rikeste forekomster er snart i ferd med å tømmes, og man finner sjelden nye. Borte er de 160 km lange gullårene i Sør-Afrika og gullklumper på størrelse med kirsebær i California. Det meste av det gullet som ennå ikke er utvunnet, finnes i små mengder i fjerne og sårbare områder, som lider under utvinningen. Men den risikoen finnes det en hel rekke både gruve- selskaper og også enkeltpersoner som er villige til å løpe.

I den ene enden av spekteret står hele hærer av fattige migrantarbeidere, som søker til små gruver som i La Rinconada. Ifølge FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) er det 10–15 millioner selvstendige gullgravere i verden, fra Mongolia til Brasil. De bruker primitive metoder som stort sett ikke har endret seg på flere århundrer. De produserer 25 % av alt gullet i verden og forsørger 100 millioner mennesker. Det er en viktig beskjeftigelse for disse menneskene – men den er livsfarlig.

I Kongo har lokale væpnede grupper som kjemper for kontroll over gullgruver og handelsruter, i de siste 10 årene terrorisert og torturert gullgravere og brukt inntektene fra gullet til å kjøpe våpen og finansiere aktivitetene sine. I den østlige delen av Kalimantan i Indonesia har militæret sammen med sikkerhetsstyrker fra et engelsk-australsk gullselskap kastet ut små gullgraverkollektiver med makt og brent ned landsbyene deres for å gi plass for storgruvedrift. Og i Cajamarca i Peru ble mange tusen mennesker som demonstrerte mot en utvidelse av en gruve, møtt med tåregass og politivold.

Men det dødelige kvikksølvet er også et faremoment for gullgraverkollektiver. De fleste bruker kvikksølv til å trekke gullet ut av malmen og skaper forurensing med både giftige damper og væsker. UNIDO anslår at en tredel av alt det kvikksølvet som ender i naturen, blir sluppet ut av selvstendige gullgravere. Det gjør steder som La Rinconada til en slags omvendt Shangri-La: jakten på det edelmetallet som er forbundet med udødelighet, framskynder tidspunktet for gullgravernes egen død.

I den andre enden av spektret står enorme åpne gruver som drives av verdens største gruveselskaper. Ved hjelp av hele flåter av gigantiske maskiner produserer disse gruvene tre firedeler av verdens gull og skaper store problemer for naturen. De fører også med seg jobber, teknologi og utvikling i grisgrendte strøk.

Men gullgruvedrift gir mer avfall pr. vektenhet utbytte enn noe annet metall. Det enorme misforholdet kan belyses ved at de gapende sårene i jorden er så store at de kan ses ute fra verdensrommet, mens de partiklene som blir utvunnet i dem, er så mikroskopiske at det i mange tilfeller kan være over 200 på et knappenålshode. Selv i mønstergruver som Newmont Mining Corporations Batu Hijau øst i Indonesia, der det er brukt over 3 milliarder kr på å rette opp miljøskadene, kommer man ikke utenom de kolossale ringvirkningene av gullgruvedriften. For å utvinne bare knapt 30 gram gull der – så mye som det vanligvis brukes til en giftering – må det fjernes over 250 tonn stein og malm.

Kanskje du er interessert i ...

Les også