Kina sitter på markedet

97 prosent av sjeldne jordarter som utgjør forbruket, stammer fra Kina, og høsten 2010 ble verdensmarkedet rystet da kineserne stoppet eksporten til Japan i en måned under en diplomatisk strid. I løpet av de neste ti årene forventes Kina sakte, men sikkert å kutte ned på eksporten av sjeldne jordarter for å sikre forsyningene til sin egen raskt voksende industri, som allerede nå tar omkring 60 prosent av produksjonen.

29. juni 2011

97 prosent av sjeldne jordarter som utgjør forbruket, stammer fra Kina, og høsten 2010 ble verdensmarkedet rystet da kineserne stoppet eksporten til Japan i en måned under en diplomatisk strid.

I løpet av de neste ti årene forventes Kina sakte, men sikkert å kutte ned på eksporten av sjeldne jordarter for å sikre forsyningene til sin egen raskt voksende industri, som allerede nå tar omkring 60 prosent av produksjonen.

Frykten for en framtidig mangelsituasjon har sendt prisene til værs. Dysprosium, som brukes til harddisker i datamaskiner, koster nå 467 dollar pr. kg mot 14,93 dollar for åtte år siden. I fjor sommer steg prisen på cerium med over 450 prosent på bare to måneder.

Allerede på slutten av 2011 vil etterspørselen på verdensmarkedet trolig overstige tilbudet, sier Mark A. Smith, som er administrerende direktør for det amerikanske firmaet Molycorp, som i fjor gjenåpnet en gruve med sjeldne jordarter i Mountain Pass i California.

Tilbudskrise

”Vi befinner oss nå i en ganske alvorlig mangelsituasjon”, sier Mark A. Smith. ”I år vil etterspørselen i land utenfor Kina være på mellom 55 000 til 60 000 tonn, mens de fleste nå gjetter på at Kina vil eksportere 24 000 tonn. Takket være statlige og industrielle lager klarer vi det, men jeg tror 2011 blir et veldig, veldig kritisk år når det gjelder tilbud og etterspørsel.”

Det ser ikke ut til at etterspørselen avtar. Man anslår at industrien verden over i 2015 vil trenge 185 000 tonn sjeldne jordarter, noe som er 50 prosent mer enn det samlede forbruket i 2010. Så lenge kineserne holder på sine egne forekomster, er det derfor et åpent spørsmål hvor resten av verden skal få tak i disse grunnstoffene som har blitt så avgjørende for dagens teknologi.

Selv om Kina i øyeblikket nesten har monopol på utvinning av sjeldne jordarter, er det også forekomster i andre land. Kina sitter på 48 prosent av verdens reserver, USA har 13 prosent, dessuten har også Russland, Australia og Canada betydelige mengder. Inntil et stykke ut på 1980-tallet var USA ledende innenfor produksjonen av sjeldne jordarter, først og fremst takket være gruven i Mountain Pass.

”I en overgangsperiode der etterspørselen var på rundt 30 000 tonn i året, produserte vi over 20 000 tonn”, forteller Mark A. Smith. ”Så den gangen satt vi på over 60 prosent av det totale verdensmarkedet.”

Den amerikanske dominansen varte til midten av 1980-tallet. Kina, som gjennom flere tiår hadde utviklet teknologi til å separere de sjeldne jordartene (en vanskelig prosess fordi de kjemisk sett er så like), gjorde sin entré på verdensmarkedet med et brak. Med statsstøtte, billig arbeidskraft og liten eller ingen regulering med tanke på miljøet slo den kinesiske gruveindustrien beina under konkurrentene.

Mongolia ble verdens sentrum

Mountain Pass-gruven stengte i 2002, og storbyen Baotou i Indre Mongolia ble verdens nye sentrum for sjeldne jordarter. Gruvene i Baotou inneholder rundt 80 prosent av Kinas forekomster av sjeldne jordarter, forteller Chen Zhanheng. Han leder forskningsavdelingen i Det kinesiske selskap for sjeldne jordarter i Beijing. Men Baotou har betalt en høy pris for å sitte i førersetet. Noen av de mest miljøvennlige og høyteknologiske produktene viser seg å ha en svært problematisk opprinnelse.

Gruver med sjeldne jordarter inneholder nemlig også ofte radioaktive grunnstoffer som uran og thorium. Folk i landsbyene nær Baotou har ifølge kinesiske medier blitt forflyttet fordi vannet og avlingene deres er forurenset av avfall fra gruvedriften.

Gruvene ved Baotou slipper årlig ut nesten ti millioner tonn urenset spillvann. Av dette er en stor del enten veldig syreholdig eller radioaktivt. Chen Zhanheng holder likevel fast på at den kinesiske regjeringen bestreber seg på å gjøre gruvedriften miljøvennlig.

”Regjeringen har allerede innført strenge regler for å beskytte miljøet og fase ut foreldede teknikker, utstyr og produkter”, skriver Chen Zhanheng i en e-post. ”Fabrikker som ikke kan leve opp til miljøkravene, vil bli stengt eller lagt inn under større virksomheter.”

Den kinesiske regjeringen blir kanskje med tiden i stand til å regulere den store gruveindustrien rundt Baotou. Men noen av de mindre gruvene i Sør-Kina er vanskeligere å kontrollere fordi de opererer illegalt. Voldelige kriminelle bander driver en lang rekke kraftig forurensende, men svært lønnsomme gruver med sjeldne jordarter i provinsene Jiangxi og Guangdong.

Svart marked

Ifølge det offisielle kinesiske nyhetsbyrået, Xinhua, smuglet kriminelle bander 20 000 tonn sjeldne jordarter ut av landet i 2008. Det tilsvarer nesten en tredel av den totale eksporten fra Kina det året. Hvis man har en smartphone eller en flatskjerm, kan disse apparatene med stor sannsynlighet inneholde utsmuglede, sjeldne jordarter fra Sør-Kina.

”Folk aner ikke hvor gjennomkorrupt systemet er i Kina. Lokale partimedlemmer hjelper i stor grad de kriminelle”, forteller Alan Crawley. Han er administrerende direktør i virksomheten Pacific Ores Metals & Chemicals i Hongkong, som driver med handel. Alan Crawley snakker av erfaring. En av kollegene hans ble myrdet for 11 år siden av gangstere fra Guangdong.

Hele verden har nå gått inn i kappløpet for å finne andre forsyningskilder. Utviklingen av nye gruver i USA, Australia, Russland og andre land vil kanskje på sikt ta en del av markedet fra de kriminelle.

Ifølge Chen Zhanheng er Kinas nåværende markedsdominans heller ikke i landets egen interesse på lang sikt.

”Situasjonen er tydeligvis ikke holdbar”, sier han, ”verken for Kinas utvinning av sjeldne jordarter eller for den høyteknologiske industrien i verden.”

Kanskje du er interessert i ...

Les også