Derfor holder oljen seg i Mexicogolfen

Mens BP gjør seg klar til permanent å forsegle den ødelagte brønnen, advarer ekspertene om at det fremdeles er store mengder olje under vann etter oljekatastrofen i Mexicogolfen.

21. september 2010 av Joel K. Bourne, Jr., National Geographic News

Nesten fem måneder etter at boreriggen Deepwater Horizon eksploderte i Mexicogolfen og forårsaket det verste oljeutslippet noensinne i amerikanske farvann, er BP i ferd med å legge et permanent lokk over det ødelagte borehullet.

Men påvisningen av olje over store deler av havbunnen og undersøkelser av undersjøiske oljeflak vil nok holde diskusjonen i gang lenge om de økologiske senvirkningene og den endelige statusen for oljeutslippet i Mexicogolfen, som anslås til å ha omfattet 4,9 millioner fat råolje (Et fat utgjør 159 liter).

I begynnelsen av august hevdet en ledende representant for USAs regjering at over 75 prosent av oljen fra utslippet var "borte". Uttalelsen baserte seg på foreløpige anslag fra National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) i USA. Påstanden utløste en storm av innsigelser fra uavhengige forskere som har sporet opp og analysert utslippsprøver.

"Oljeregnskapet NOAA presenterte var latterlig og ren ønsketenkning," uttaler Samantha Joye, marinbiogeokjemiker ved University of Georgia, USA, og en av de første forskerne som oppdaget og undersøkte de dyptliggende undersjøiske oljeflakene.

"Jeg skjønner godt at folk gjerne vil ha dem til å forsvinne, men ærlig talt, hvem tror på det? Det gir absolutt ingen mening."

Olje begravd på bunnen av Mexicogolfen

I én måned har Samantha Joye tatt boreprøver av avleiringer på bunnen av Mexicogolfen fra forskningsskipet Oceanus. Foreløpig har hun påvist oljelag i ti avleiringsprøver, som er tatt på cirka 1600 meters dyp og opptil 129 kilometer nord for brønnen.

Enkelte steder ble oljelaget påvist å ha en tykkelse på opptil fem centimeter.

Ytterligere analyser vil bekrefte om oljen stammer fra oljeutslippet, men Samantha Joye sier at boreprøvene avviker fra dem som tas i nærheten av naturlige sprekker der olje siver ut. Der er oljen fordelt i hele boreprøven.

I en av boreprøvene dekket oljelaget døde organismer som reker og sjømarker.

Dessuten, påpeker Samatha Joye, har flakene endret seg siden de første gang ble oppdaget. De er nå mer utflytende, har lavere konsentrasjoner av metangass og preges av svært aktive mikrobiologiske samfunn.

"Oljen er ikke forsvunnet," uttalte Samatha Joye nylig i en e-post fra Oceanus. "Men man finner den bare hvis man leter på riktig sted. Signalet fra avleiringene er kraftig. I vannsøylen forekommer den flekkvis, men det er ikke overraskende."

Giftig olje skader livet i havet

En nyere undersøkelse fra Lawrence Berkeley National Laboratory som er underlagt USAs energidepartement, viser at store deler av det undersjøiske flaket allerede er oppløst eller brutt ned, selv om denne påstanden bestrides av andre forskere.

En av dem er David Hollander, kjemisk oseanograf ved University of South Florida i USA. I midten av august fant han og noen forskerkolleger olje i avleiringer og i vannsøylen opptil 80 kilometer nordøst for brønnen, blant annet i DeSoto Canyon, som er et viktig gyteområde for drivverdige firskearter på kontinentalsokkelen utenfor de vestlige delene av Florida.

Selv om David Hollander stadig er to uker unna et kjemisk fingeravtrykk av oljen, sier han at det er "hundre prosent sikker" at den stammer fra oljeutslippet i Mexicogolfen.

"Alle steder vi tok prøver øst for brønnhodet, fant vi den," sier David Hollander. "Flaket ligger ikke som et teppe, men ligner derimot en bunnfelling som består av så fine mikrodråper at de nesten er usynlige. I UV-lys minner de om stjerner på sørhimmelen. De er små som knappenålshoder, og det er mange av dem.

Gasser og kortstrengede hydrokarboner som metan og benzen er stort sett borte og er erstattet av mer komplekse og lengre hydrokarbonstrenger som er vanskeligere for mikrober å bryte ned, bemerker David Hollander.

"Etter cirka fireogtyve karbonmolekyler gir bakteriene rett og slett opp," sier David Hollander. "Og så blir de der med 200 til 500 milliarddeler. Det er lavere enn akutt giftige konsentrasjoen, men det er der."

Mer bekymringsfullt er det kanskje at David Hollanders kollega, John Paul, også ved University of South Florida, har funnet ut at den gjenværende oljen fremdeles er giftig for marine organismer som mikroskopisk planteplankton og bakterier.

Gjennom mikrobiologiske analyser av vann som er tatt fra henholdvis overflaten, 250 og 275 meters dyp, er John Paul kommet frem til at oljen kanskje kan få bakterier til å mutere.

John Paul har en mistanke om at mutasjonene kan skyldes gjenværende aromatiske hydrokarboner (PAH-er) - kjente kreftfremkallende stoffer - i oljen.

"Innvirkningen på kommersielt viktig yngel som har badet i elendigheten, er vanskelig å forutsi," uttaler John Paul. "Kanskje får vi se havabbor med kreftsvulster om tre år. Prosessen går langsomt.

Lyspunkter etter oljeutslippet i Mexicogolfen

Imidlertid kommer det også enkelte gode nyheter fra Mexicogolfen. Innvirkningen på dyrelivet ser ut til å være langt svakere enn ved oljesølet da Exxon Valdez forliste i 1989 da 3100 havpattedyr og over 100 000 fugler bukket under i Prince William Sound i Alaska.

Mens det foreløpig har omkommet over 1000 skilpadder, 70 havpaddedyr og 4000 fugler som følge av oljeutslippet i Mexicogolfen, opplyser NOAA.

Vind og strøm har holdt mesteparten av olje borte fra utsatte våtmarksområder, og det tette sumpgresset har hindret en stor del av oljen i å trenger lenger inn i landet.

Og inntil videre mener man at det er trygt å spise fisk og skalldyr fra Mexicogolfen. USAs matvare- og legemiddeldirektorat, FDA, har analysert over 1000 prøver av fisker som er hentet inn fra områder som har vært stengt for fiske under utslippet og bare funnet en liten brøkdel som var forurenset med PAH-er. Konsentrasjonene ble målt til å ligge hundre til tusen ganger lavere enn kjente risikonivåer.

Langtidsvirkninger stadig et problem

Men langtidsvirkningen for næringskjeden i Mexicogolfen er fortsatt bekymringsfull, sier eksperter.

"Jeg frykter at [offentligheten vil] si: Hurra, oljen er borte!" uttaler Samantha Joye ved University of Georgia.

"Folk vil glemme det hele og gå hver til sitt, og vi vil aldri finne ut hva som skjer," sier hun.

"Vi lærte tydeligvis ingenting av Exxon Valdez ... Vi må kunne klare det mye bedre enn dette. Hvis man er i stand til å gjøre det bedre, men velger å la være, er det utilgivelig."

Kanskje du er interessert i ...

Les også