Afghanistans litiumrikdom forblir kanskje bare en drøm

Noen steder i de uveisomme områdene som utgjør en stor del av Afghanistan, på begge sider av den gamle Silkeveien, finnes det tilsynelatende store forekomster av uutnyttede rikdommer.

29. juli 2010 av Henry J. Reske, National Geographic News

Offiserer og geologer ved Pentagon i USA har nylig antydet at forekomstene, med en anslått verdi på 30 milliarder kroner, kan være redningen for den skakkjørte afghanske økonomien.

Forekomstene omfatter metaller og edelstener som har vært ettertraktet fra oldtiden og frem til i dag, blant annet gull, kobber og lapis lazuli.

Den delen av de underjordiske reservene som kan virke aller mest løfterike, sies å være forekomstene av litium, det myke metallet som brukes i små batterier som forsyner alt av hjemmeelektronikk som mobiltelefoner, bærbare PC-er og iPoder med strøm, og som man mener kan skape en energilagring som vil bety en revolusjon innen elbilindustrien. Det vil kunne omgjøre Afghanistan, som har en skadeskutt økonomi avhengig av handel med narkotika, til et fremtidsrettet samfunn tuftet på energi – et slags Saudi-Arabia, men basert på litium.

Men når det gjelder landet, som er kjent som "imperienes gravlund", kan man ikke ta noe for gitt.

Afghanistans metall- og mineralforekomster – som slett ikke er funnet nettopp nå – har vært kjent og skapt drømmer i flere tusen år. Men foreløpig mangler man nødvendig kunnskap for å kunne ta av rikdommene. Hva litium angår, er markedet usikkert.

En lenge kjent skatt

Afghanistans gruvedriftsdepartement skriver på sitt offisielle nettsted at landet har vært kjent som en kilde for edelstener og mineraler i tusenvis av år. Det var imidlertid først på 1800-tallet at det ble startet systematiske forsøk på å utnytte naturrikdommene – først av britene og deretter av inderne som foretok geologiske undersøkelser.

"Fra det 19. århundret og fremover har forskjellige geologiske ekspedisjoner undersøkt områdene langs de viktigste karavaneveiene og senere langs vår tids hovedferdselsårer," opplyser departementet. Også i det 20. århundret ble det gjort sporadiske forsøk på å kartlegge og utvinne ressursene.

Aktiviteten måtte avbrytes som følge av flere vedvarende konflikter, blant annet invasjonene fra Sovjetunionen i 1979 og USA og Storbritannia i 2001, i tillegg til borgerkrig og Talibans okkupasjon. Men i 2004 gjorde Storbritannias og USAs geologiske undersøkelser (USGS), i samarbeid med Afghanistans geologiske undersøkelser samt gruvedriftsdepartementet, et nytt forsøk på å kartlegge forekomstene. I 2007 uttalte USGS at det utvilsomt fantes betydelige mengder uoppdagede naturressurser i Afghanistan.

Michael T. Klare, som er forfatter av Resource Wars: The New Landscape of Global Conflict og Blood and Oil: The Dangers and Consequences of America’s Growing Dependency on Imported Petroleum, bemerker at verken Storbritannia, India eller Sovjetunionen har hatt særlig hell når det gjelder å sikre seg afghanske rikdommer. Og det er ingen garanti for at det blir svært mye annerledes denne gangen.

"Tidligere var utvinning umulig som følge av konstante kriger og manglende infrastruktur, for eksempel jernbaner," sier han.

Michael T. Klare mener at Kina, som vet mye om jernbaneutbygging, kanskje er den eneste kandidaten med evne til å påta seg en slik oppgave, men at man vil møte hindringer like utfordrende som det karrige fjellandskapet. "En utbygger vil trolig møte krigsherrer som vil kreve bestikkelser," sier han. "Det finnes ingen administrative organer, ingen rådende lover. Det vil sannsynligvis være situasjonen." Han tror det det vil gå flere tiår før en faktisk produksjon av mineraler kan komme i gang.

Utvikling av litiumforekomster er spesielt problematisk

Etterspørselen etter litium har absolutt gått i været i takt med utbredelsen av mobiltelefoner, bærbare PC-er og annen elektronikk som benytter oppladbare litiumionebatterier. En rapport som USAs geologiske undersøkelser la frem i 2008, viser at bruken av litium i mobiltelefonbatterier er mangedoblet fra 1,9 tonn i 1996 til 170 tonn i 2005.

På samme måte som med oljen har USA gått over fra å være produsent til å bli en storimportør som er avhengig av import av råstoffer for dekke mer enn halvparten av sitt forbruk av litium. Chile (se kart) er verdens ledende litiumprodusent og den største eksportøren til USA, viser USGSs nyeste markedsanalyse om litium.

Bolivia, Chiles nabo i nord, har også enorme forekomster av litium som venter på å bli utvunnet. Utenlandske gruveselskaper er avventende på grunn av at president Evo Morales har nasjonalisert mange av Bolivias utenlandske virksomheter og ellers gjort det klart at det er staten som skal bevare kontrollen over råstoffene, selv om målsetningen er å utvikle landets litiumreserver.

Usikker fremtid for litium

Trass i forventningene om kraftig vekst i den fremtidige etterspørselen etter litium er markedet i mellomtiden blitt redusert som følge av finanskrisen, viser rapporten fra USGS. "De store litiumprodusentene meldte om en salgsnedgang på mellom 15 og 42 prosent midt i 2009," slår rapporten fast. "Forbruket av litium i sluttbrukermarkedet for batterier, keramiske produkter og glass, smørefett og farmasøytiske produkter har gått tilbake. I Chile har verdens ledende produsent av litium kunngjort at prisene vil bli redusert med 20 prosent i 2010.

Selv om bilprodusentene fremdeles forsker innen bruken av litium til energilagring i elbiler, fortsetter dagens fungerende hybridbiler å bruke nikkel-metallhydridakkumulatorer. De fleste observatører mener at det vil finne sted en overgang til lettere, mindre og mer effektive litiumbatterier innen transportsektoren, men mange er også skeptiske. John German, ingeniør og hybridekspert med en fortid i Honda, uttalte i fjor i et intervju på nettstedet HybridCars.com at han tvilte på om litiumionebatteriene kunne levere tilstrekkelig stor aksjonsradius til å bli valgt som energiløsning i rene elbiler.

John German tror likevel at litium vil få anvendelse i de hybride gasselektriske kjøretøyene som eksisterer i dag. Don Murphy, ekspert på litiumionebatterier og eks-direktør ved Bell Labs, trakk en lignende konklusjon i en tale i Silicon Valley tidligere i år da han hevdet at teknologien rundt litiumbatterier ville gjøre fremskritt, men at det ikke ville gå fort. Men diskusjonen om biler og batterityper er kanskje ikke særlig relevant for den jevne afghaner.

Michael T. Klare, professor i freds- og globale sikkerhetsstudier ved Hampshire College i Massachusetts i USA, forutser at mineralrikdommene "ikke vil gagne livet til alminnelige mennesker i Afghanistan, og sannsynligvis gjøre situasjonen verre og ikke bedre". Landet har alle forutsetninger for å bli offer for det som er blitt kalt "råstoff-forbannelsen".

"Når det plutselig blir oppdaget en ny rikdomskilde i svært fattige land, oppstår det kamp mellom ulike grupper om å sikre seg kontrollen over rikdommen og beholde den for seg selv, og man bruker militæret og politiet i vinnings hensikt, noe som fører til utbredt korrupsjon og vold," sier Michael T. Klare.

Denne skjebnen rammet Nigeria da det ble funnet olje, og Den demokratiske republikken Kongo som har store mineralforkomster. "Kongo," sier Michael T. Klare, "har ikke opplevd annet enn ulykke etter at oppdagelsene ble gjort."

Kanskje du er interessert i ...

Les også