Industrien

De voldsomme konfrontasjonene later til å være over nå. En uke etter at MRC har tatt over Pacific Lumber, inviterer direktøren i selskapet, forstmannen Mike Jani, Michael Fay og Lindsey Holm til å møte ham og de lokale aktivistene ved foten av en kjemperedwood ved Eel River like overfor Rio Dell. Der har demonstranter i årevis holdt en lund med gamle trær okkupert for å hindre Pacific Lumber i å felle dem. Mike Jani forteller aktivistene at det nye selskapets politikk er at det ikke vil felle trærne.

2. november 2009

De voldsomme konfrontasjonene later til å være over nå. En uke etter at MRC har tatt over Pacific Lumber, inviterer direktøren i selskapet, forstmannen Mike Jani, Michael Fay og Lindsey Holm til å møte ham og de lokale aktivistene ved foten av en kjemperedwood ved Eel River like overfor Rio Dell. Der har demonstranter i årevis holdt en lund med gamle trær okkupert for å hindre Pacific Lumber i å felle dem. Mike Jani forteller aktivistene at det nye selskapets politikk er at det ikke vil felle trærne.

”Det er lett å kjempe for gamle trær,” sier Lindsey Holm. ”Det er et moralsk spørsmål, svart og hvitt. Redd de gamle trærne – de er truet. Det er innlysende.” Det er straks vanskeligere å få folk til å støtte opp om forsvarlig drift av nyplantet skog. Det handler mer om å verne økosystemet ved å minimere erosjon og beskytte dyrelivet og samtidig få mest mulig ut av tømmerproduksjonen. De fleste i California synes at flatehogst i et område er dårlig skogsdrift fordi det blir så stygt. Men det er ikke det det dreier seg om, sier Lindsey Holm, som ikke nødvendigvis er motstander av flatehogst. ”Dette handler om god skogsdrift, ikke om utsikten fra kjøkkenvinduet.”

Det er ikke noe nytt at man kan felle trær uten å jevne hele skogen med jorden. Allerede på 1930-tallet hevdet en californisk forstprofessor at tømmerfirmaer heller burde begynne å la noen trær stå igjen for framtidig hogst hvis de ville ha noe å leve av om 40–50 år – den tiden han antok det ville ta før man kunne felle alle de gamle trærne som stod igjen. I tråd med den tanken erklærte Pacific Lumber at de ikke ville felle mer enn 70 % av trærne på en teig eller ta ut mer fra skogen enn det som vokste til på et år – en politikk som firmaet fulgte i over 50 år, helt til Charles Hurwitz forkastet den.

Nå lover det nye Humboldt Redwood Company å gjeninnføre plukkhogst på Pacific Lumbers gamle områder. Moderselskapet MRC har allerede gjort det til praksis å hogge mellom en tredel og halvparten av den samlede mengden trær på sine arealer hvert år etter forskjellige utvelgelsesprinsipper. Dermed gir selskapet avkall på kortsiktig fortjeneste til fordel for langsiktige investeringer i skogen.

Green Diamond Resource Company er nå det største selskapet som praktiserer flatehogst i redwoodskogen. Over 70 % av deres 1750 km² med skog har trær i samme alder som blir felt med rundt 50 års mellomrom.

”Her elsker vi skog med jevnaldrende trær,” sier Greg Templeton. Han er en av Green Diamonds erfarne skogsarbeidere. ”Både redwood og douglasgran vokser raskere i fullt sollys.” Han ser stolt på fra en skråning mens et team av skogsarbeidere reduserer en 70 år gammel teig av 45–60 m høye redwooder til et organisert virvar av kvist, greiner og stammer.

På 1990-tallet reduserte California det tillatte arealet for flatehogst fra 32 hektar til mellom 8 og 16. De tunge traktorene som førte til så mye erosjon, er stort sett skiftet ut med mindre og lettere maskiner – med larveføtter og et leddelt grep som kan løfte opp hele stammer i stedet for å slepe dem langs bakken. Dermed unngår man de erosjonsfølsomme slepesporene som var karakteristiske for Caterpillar-fellingen og som ødela de vannløpene der laksen skulle gyte. Når det skal felles trær i bratte skråninger, bruker skogsarbeiderne en taubane som heiser opp stammene på en kabel som går fra et høyt tårn på toppen av bakken til en stor stubbe i den motsatte skråningen. Ifølge Greg Templeton har overgangen til slike maskiner kombinert med færre, men bedre kjørespor og obligatoriske støtputesoner langs vannløpene (der litt plukkhogst er tillatt), betydelig redusert mengden av avleiringer i gyteområdene til laksen.

Green Diamonds lappeteppe av skog med små tettstående trær som er opptil 20 år gamle, blandet med enkelte striper av eldre trær i de 45 m brede støtputesonene langs vannløp med fisk, vil med tiden skape gode levesteder for dyr, sier selskapets visedirektør Neal Ewald. ”Om 50 år vil 20 % av landskapet her rage opp med et nettverk av gamle trær rundt vannløpene. Vi følger planen om at vi skal ha slike trær som man ser i Redwood nasjonalpark om 100 år,” til glede for laksen og nattuglene, sier han.

På begynnelsen av 1990-tallet var Green Diamonds sjefbiolog Lowell Diller blant de første som fant store konsentrasjoner av californiske nattugler i sekundære skoger. Studiene hans tydet på at uglene kan overleve i mindre skoger så lenge de har nok av gamle greinstumper og store trær med hulrom og avsatser til å bygge reirene sine i. Og blandingen av ung bevoksning i varierende alder, skapt av flatehogst, gir gode levesteder for skogrotter, som er det byttet som uglene foretrekker i California.

Lowell Dillers forskning var i 1992 med på å skaffe Green Diamond tillatelse fra myndighetene til å fortsette skogsdriften i nattuglenes territorium så lenge selskapet hadde en driftsplan for å opprettholde et visst omfang av uglenes levesteder. Men uglebestanden har sunket med ca. 3 % hvert år på Green Diamonds eiendommer siden 2001, sier Lowell Diller. Det samme har skjedd i en stor del av uglens utbredelsesområde. En del av problemet er en mystisk nedgang i skogrottebestanden, samt økt konkurranse fra den mer aggressive og tilpasningsdyktige høvdinguglen, som har kommet østfra inn i territoriet til den californiske nattuglen.

Ungskog har vist seg å ha andre utilsiktede konsekvenser for dyrelivet. Om våren, før det kommer bær og nøtter, lever svartbjørnen delvis av sevjen like under barken på redwooden og andre nåletrær. De foretrekker de unge, hurtigvoksende trærne og har gjort så store skader på tømmerskogene at noen skogteknikere kaller dem redwoodenes verste skadedyr. Men bjørnen ble først et problem da selskapene begynte å drive skogen på jordbruksvis.

Kanskje du er interessert i ...

Les også