Ikka: Sjeldne søyler på Grønland

Ikkafjorden på Grønland er voksested for en enestående søyleskog. Det myldrer av hittil ukjente bakterier og enzymer på mineralsøylene, som kan vise seg å bli til gagn for både forbrukere og miljø

25. november 2009

Først dukker det opp en. Så en til. Etter hvert toner klynger av lyse, knudrete søyler fram under vannflaten. Bare få har opplevd dette synet, for Ikkafjorden er det eneste stedet i verden med en slik søyleskog. Ifølge et gammelt inuittsagn er søylene forsteininger av nordboere som bodde der for lenge siden. En vinterdag kom de opp og skjente på de lokale inuittene, som jaget dem ut på fjordisen. Isen brast, og nordboerne druknet. Da isen smeltet om våren, kom inuittene tilbake i kajakk og så de druknede nordboerne stå som steinstøtter på bunnen.

800 søyler

Selv om de flagrende algevekstene på søylene får dem til å minne om mennesker med langt hår og skjegg, er det likevel ikke forsteinede nordboere som står på de 2 km2 med havbunn i den sørgrønlandske Ikkafjorden. Det er derimot over 800 søyler av det sjeldne mineralet ikaitt. Inntil videre har disse søylene vist seg å inneholde over 200 nye, ukjente bakteriearter, og ennå er det bare tatt prøver av 6–7 søyler. Normalt finnes mineralet ikaitt som mikroskopiske krystaller i dyphavet rundt Antarktis og Sibir. Men i Ikkafjorden vokser mineralet i faste strukturer fra få centimeter til 20 m høye tårn. En forsker oppdaget tilfeldigvis søylene på 1960-tallet og gav det nye mineralet navnet ikaitt. Men oppdagelsen gikk i glemmeboken helt til midt på 1990-tallet, da en forsker sendte prøver av søylene hjem til analyse på Zoologisk museum i København. Stor var overraskelsen hos mottakerne da det bare lå litt våt kalksand igjen i kassene med de lovede søyleprøvene. Forvandlingen skyldtes at ikaitt har den spesielle egenskapen at det kollapser og blir til kalk hvis temperaturen kommer over 6°. Faktisk vil en søyle av ren ikaitt omdannes til fint kalkstøv hvis den står i romtemperatur natten over. Så for ikke å komme tomhendte hjem fra ekspedisjonene sine tar forskere nå med seg frysere når de tar prøver av den følsomme ikaitten.

Hvordan oppstår søylene?

Det kalde fjordvannet er en garantist for at søylene greier å holde formen. Selv om temperaturen i fjorden ligger omkring frysepunktet det meste av året og bare stiger noen få grader om sommeren, så omdannes ikaitten likevel uendelig langsomt til vanlig kalk. Med tanke på de globale klimaendringene kunne man derfor frykte at søylene er truet. Forskere har da også konstatert at sommertemperaturen i Ikkafjorden har steget i løpet av de siste 10 årene. Men foreløpige undersøkelser avviser tilsynelatende denne delen av klimakatastrofen. Undersøkelsene viser at det i verste fall bare vil være de delene av søylene som stikker høyest som ev. vil bli påvirket. Søylene vokser hele tiden, og skulle de over sommeren bli litt tynne i toppen, ville de ha god tid til å gjendanne den forsvunne ikaitten gjennom den lange, kalde vinteren.

Forklaringen på hvordan søylene dannes, finnes i de 500 m høye fjellene som ligger rundt fjorden. På toppen ligger en kupert slette der regn og smeltevann samler seg i små sjøer. Som de fleste fjell i denne delen av Grønland er disse godt over en milliard år gamle, og i tidens løp har de vært utsatt for jordskjelv, vulkaner og erosjon. Disse voldsomme geologiske prosessene har gjennomboret fjellformasjonene med utallige små og store sprekker som virker som avløpsrør for vannet fra fjellsjøene. Inne i fjellet skjuler det seg en gigantisk boble av den sjeldne bergarten karbonatitt, som kom opp fra Jordens indre for ca. 1350 millioner år siden. Det er det unike sammenfallet av karbonatitten, de omliggende bergartene, havvannet og den lave temperaturen som gjør at det dannes ikaitt på bunnen av fjorden.

Når vannet fra fjellsjøene siver ned under fjordbunnen, løser det også opp de kjemiske stoffene i bergartene. Til sammen danner de en sterkt basisk oppløsning av natron. På bunnen av Ikkafjorden er det et leirlag som hindrer det natronholdige vannet fra å strømme opp i fjorden. Men noen steder er det hull i bunnen. Der siver grunnvannet opp, og natronoppløsningen reagerer med havvannet. Ikaitten begynner å vokse, og det formes etter hvert stalagmitter eller omvendte dryppstein.

Mystiske bakterier

Grunnvannet som strømmer opp gjennom ikaittsøylene, minner mye om etsende avløpsrens som brukes i husholdningen. Forskerne ble derfor overrasket da de oppdaget at søylenes indre ikke var sterilt, men tvert imot krydde av liv. Enda mer forbauset ble de da de undersøkte bakteriene i hulrommene på søylene – over 200 av dem viste seg nemlig å være ukjente, og bare noen få har så langt fått navn. Like overraskende var det at bakterienes nærmeste slektninger ikke fantes på Grønland, men tusenvis av kilometer unna i natronsjøer i Afrika, Asia og USA. Hvordan bakteriene har kommet til Ikkafjorden, er et mysterium. Bakteriene har utviklet spesielle enzymer som gjør dem i stand til å overleve i den sterkt etsende, kalde væsken. Og akkurat disse egenskapene er interessante. Enzymer i vaskepulver skal tåle sterkt basisk vann, og hvis de samtidig er aktive ved lave temperaturer vil man kunne bruke ikkabakterienes enzymer til å vaske klær i svært kaldt vann og dermed spare energi. Vaskemidlene som allerede nå kan kjøpes for kaldvask, er videreutviklinger av kjente enzymer, og det antas at de nye enzymene vil være enda mer effektive. Så oppdagelsen av natronsuppene rundt søylene kan være fin både for miljøet og forbrukerne.

Lenke

Forskerne ved Københavns Universitets Biovidenskabelige Fakultet har opprettet en flott hjemmeside om Ikkasøylene.

Kanskje du er interessert i ...

Les også