Naturens stridsvogner

En brennende varm ettermiddag stopper guiden min, Budheswar Konwar, den åpne jeepen vår på en avsides vei for å redde et annet vanndyr – en skilpadde – i sikkerhet. Resten av gruppen går ut for å strekke på beina og for å se på. Da jeg snur meg for å kikke i motsatt retning, møter det meg et sjokkerende syn.”Neshorn!” Det har kommet altfor nær innpå oss ­allerede, og nå kommer det dundrende i full fart rett mot oss.

24. november 2010

En brennende varm ettermiddag stopper guiden min, Budheswar Konwar, den åpne jeepen vår på en avsides vei for å redde et annet vanndyr – en skilpadde – i sikkerhet. Resten av gruppen går ut for å strekke på beina og for å se på. Da jeg snur meg for å kikke i motsatt retning, møter det meg et sjokkerende syn.

”Neshorn!” Det har kommet altfor nær innpå oss allerede, og nå kommer det dundrende i full fart rett mot oss.

Vi får ikke tid til å hoppe inn i bilen igjen og kjøre bort, så parkvokteren Ajit Hazarika må bruke geværet. Skuddet treffer bakken foran forbeina på neshornet. Braket fra geværet får det store dyret til å dreie litt til siden bare et par sekunder før det når oss. Disse levende stridsvognene kan løpe over 40 km/t, og derfor må alle som besøker Kaziranga, ca. 70 000 indiske og 4000 utenlandske turister i året, ha med seg en bevæpnet parkvokter inn i området.

En liten stund senere møter vi et neshorn som nettopp har tatt et gjørmebad. Det kommer til syne på veien sammen med en unge. De stopper og snuser. Enda en halvstor unge dukker opp før alle tre forsvinner på den andre siden av veien utenfor vår synsvidde.

Vi rekker ikke å kjøre videre før moren plutselig kommer prustende gjennom skogen med kurs direkte mot oss. Veien er ujevn, og vi kan verken rygge eller sette opp farten. Ajit Hazarika rekker ikke å skyte før det gjørmeglinsende neshornet treffer jeepen, som overhodet ikke kan matche vekten hennes. Framdøren gir etter. Neshornet er på god vei til å skyve oss utover veikanten. Jeepen står bare på to hjul, og jeg gjør meg klar til å hoppe ut før den ruller helt rundt. I motsetning til afrikanske neshorn stanger ikke de indiske til fienden. De biter med de store skarpe fortennene i underkjeven, og nå er det store bitemerker på bilen. Til slutt kommer jeepen ned på alle fire hjulene, og vi slipper fri. Men hunnen forfølger oss de første 100 meterne før vi forsvinner i en sky av støv.

Vi er på vei bort til et dødt neshorn, der det er observert spor etter to tigre rundt. Tigrene tar helt opptil 15 prosent av neshornungene i Kaziranga, men i dette tilfellet har rovdyrene altså nedlagt et voksent neshorn, noe som er risikabelt og derfor sjelden forekommer.

For hundre år siden utgjorde mennesker den største trusselen mot neshornene, og slik er det fremdeles. Derfor finnes det også nesten 600 parkvoktere i Kaziranga som skal beskytte de store, uregjerlige dyrene mot krypskytterne. Vokterne opererer i grupper, som har 130 leirer å oppholde seg i. Vokterne ferdes to og to eller tre og tre sammen. Det skjer til fots, på elefantrygg eller i båter. Ettermiddagspatruljene slutter først etter mørkets frambrudd, og morgenvokterne begynner lenge før daggry. Vokterne stopper alltid ved et lite tempel for gudinnen Kakoma, der de ber for sin sikkerhet. Ved fullmåne blir de ute hele natten.

Kanskje du er interessert i ...

Les også