Vann uten salt, takk!

Det er ingen mangel på vann i verden – bare mangel på ferskvann. Ny teknologi kan gi bedre metoder til å ta ut saltet!

10. mai 2010

300 millioner mennesker får i dag vannet sitt fra havet eller fra brakkvann som er hentet opp fra bakken og er for salt til at man kan drikke det. Det er dobbelt så mange som for 10 år siden. Avsalting av vannet skjøt fart på 1970-tallet i Midtøsten og har siden bredt seg til 150 land. I løpet av de neste seks årene kan nye avsaltingsanlegg øke den globale vannforsyningen med opptil 49 milliarder liter om dagen, noe som er like mye vann som renner i elven Colorado. Årsaken til oppsvinget er enkel: Når befolkninger vokser, og jordbruk og industri følger etter, blir det mindre ferskvann – særlig rent ferskvann. ”Det er det vannet vi trenger,” sier Tom Pankratz, som er redaktør i det ukentlige nyhetsbrevet Water Desalination Report. ”Avsalting er ikke en billig måte å få vann på, men noen ganger er det den eneste måten.”

Og det er mye billigere enn det var for 20 år siden. Den første avsaltingsmetoden – som fremdeles er den mest utbredte, særlig i oljerike land rundt Persiabukta – var enkel destillering: Man varmer opp havvannet til det blir til damp, og saltet felles ut og deretter blir det kondensert. Den mest avanserte metoden i dag er omvendt osmose, der vannet presses gjennom en membran som fanger opp saltet. I forhold til å koke havvannet krever det mindre energi å pumpe det med et trykk på over 70 atmosfærer – men det er fremdeles dyrt.

Forskere jobber i øyeblikket med minst tre teknologier som kanskje kan redusere energibehovet enda mer. Den metoden som er nærmest å kunne brukes industrielt, er ”naturlig” osmose. Her trekkes vannet gjennom den porøse membranen og over i en oppløsning som inneholder mer salt enn havvann, men en type salt som lett kan fjernes ved fordamping. De to andre metodene går ut på å endre selve membranen – den ene ved å bruke nanorør av karbon, den andre ved å bruke de samme proteinene som leder vannmolekyler gjennom membranene i levende celler.

Ingen av de tre metodene vil likevel kunne løse alle vannproblemene i verden. Avsalting etterlater seg alltid litt konsentrert saltvann som kan skade miljøet og til og med selve vannforsyningen. Salt- restene er særlig vanskelige å bli kvitt i avsaltingsanlegg inne i landet, og de øker saltholdigheten i deler av Persiabukta.

I tillegg til det ser ingen av de nye teknologiene ut til å være enkle og billige nok til å gi særlig håp for de fattige i verden, sier geolog Farouk El-Baz ved Boston University i USA. Sammen med representanter for avsaltingsindustrien deltok han nylig på en konferanse der man drøftet mulighetene for å skaffe ferskvann til den krigsherjede Darfur-provinsen i Sudan. ”Jeg spurte ingeniørene, ’hva om dere befinner dere i en liten landsby med 3000 innbyggere, vannet befinner seg 30 m under bakken og er veldig saltholdig, og det ikke finnes noen elektrisitet?’” forteller Farouk El-Baz. ”De satt bare og måpte.”

Kanskje du er interessert i ...

Les også