Nye metoder mot oljeutslipp

Svamper og oljeetende bakterier blir kanskje redningen ved fremtidige oljekatastrofer

19. mai 2010 av Rachel Kaufman, National Geographic News

I løpet av de siste 20 årene har vi byttet ut personsøkere med mobiltelefoner og utlånskort med lesebrett i lommeformat. Men USAs beredskapsstyrke, som oljeindustrien ga i oppdrag å stanse oljeutslippet i Mexicogolfen, bruker fremdeles rense- og opptaksmetoder som ikke har endret seg stort siden katastrofen med oljetankeren Exxon Valdez i 1989.

Det har allerede lekket ut cirka 15 millioner liter olje etter at BPs innleide boreplattform Deepwater Horizon eksploderte og sank i Mexicogolfen i april 2010.

Samtidig med forsøkene på å legge et lokk over lekkasjen på havbunnen har oljevernarbeiderne seilt rundt med overflatesugere for å fjerne oljen, brukt oljelenser for å ringe inn utslippene for senere mulig avbrenning eller bruk av kjemiske oppløsningsmidler for å bryte oljen ned i mindre dråper – alt sammen klassiske og flere tiår gamle metoder for å fjerne oljesøl.

Men fjerningen av oljesøl etter utslipp og katastrofer blir kanskje snart preget av mer avanserte teknikker. Man er i ferd med å utvikle nye svamper, mikrober og kjemikaler som kan føre til helt ny håndtering av fremtidige oljeutslipp.

1. Svamper suger til seg oljen

Matt Gawryla skulle ta bacheloreksamen ved Case Western University da kjemilæreren ga ham en utfordring. Den besto i å få noe ut av en haug med "luftig stoff" som befant seg i et av laboratoriene, forteller Matt Gawryla.

Da Matt Gawryla hadde bestått, var haugen med luftig stoff blitt til AeroClay, en "svamp" av leire og plast som suger oljen ut av vannet uten at vannet følger med.

Teoretisk sett kan store nok mengder av materialet suge opp hele oljeutslippet i Mexicogolfen uten at råoljen forringes. Andre rensemetoder som overflatesugere tar opp mer vann enn olje, noe som fortynner råoljen så mye at den blir ubrukelig.

2. Oljeetende superbakterier

Enkelte mikrober lever av å nedbryte råolje, og flere selskaper prøver å dyrke frem superbakterier, genmanipulerte og høyeffektive storetere som fortærer oljeutslipp.

Men metoden er ennå ikke brukbar, sier Terry Hazen, seniorforsker ved Lawrence Berkeley National Laboratory i USA.

"Mange selskaper hevder å ha 'magiske bakterier' som evner å bryte ned alle former for olje," uttaler han. Men "mange av bakteriene blir dyrket i ekstremt næringsrike miljøer i laboratoriet."

Når bakteriene settes ut i det saltholdige og mer næringsfattige miljøet i havet eller langs kysten, "dør de med en gang", sier han.

3. Kjemikalier som “tykner” utslippet og gjør det brennbart

Tykningsmidler har vært i bruk siden 1970-årene for å demme opp oljesølet og gjøre det lettere å fjerne, som regel ved å sette fyr på det. Slike midler får et oljesjikt til å trekke seg sammen på samme måte som en dråpe oppvasksåpe i en stekepanne fylt med vann tvinger fettet ut mot kantene.

Når oljeutslippene skrumper i areal, blir de tykkere og vokser fra cirka 1 til 6 mm, sier Ian Buist, direktør og overingeniør i SL Ross Environmental Research, et konsulentfirma som har spesialisert seg på oljeutslipp.

Sammentrekningen gjør det lettere å brenne oljen effektivt. Jo tykkere sjiktet er før det settes i brann, desto mer olje forsvinner.

Ekspertene innvender imidlertid at selv om vi får mer avanserte rensemetoder, vil håndtering av oljeutslipp alltid være en grisete og slitsom oppgave. Det betyr at å forebygge og avverge utslipp alltid må ha en høyere prioritet enn bare å begrense skadene.

Når oljen først har kommet seg ut i økosystemet, sier Buist, "finnes det ikke noe tryllepulver som kan få oljen til å forsvinne av seg selv".

Kanskje du er interessert i ...

Les også