En hvalross tar seg inn mot kysten etter å ha stappet i seg muslinger i det grunne vannet. Om sommeren kan en stor hann som denne daglig sluke tusenvis av skalldyr. Den bruker den følsomme, kraftige barten av værhår til å finne byttet.

Galleri: Svalbard

Dyrelivet på Svalbard har tilpasset seg et av de tøffeste levestedene i verden. Kan det også tilpasse seg tøvær?

23. april 2010

Dyrelivet på Svalbard har tilpasset seg et av de tøffeste levestedene i verden. Kan det også tilpasse seg tøvær? Foto: Paul Nicklen

En isbjørnhunn inspiserer det inntrengende mennesket: Den stikker snuten inn i hytta til fotograf Paul Nicklen etter å ha spist på kameravesken, hatten og setet på snøscooteren hans. Isen like utenfor hytta var en ”isbjørntrekkrute”, forteller fotografen. ”De var sultne og lette etter mat.”

Polarlomvier kan nå helt ned til 150 meters dyp når de dykker ned i havet ved Bjørnøya etter fiskestimer. Hundretusenvis av de standhaftige havfuglene hekker der, men de fleste drar til Island eller Grønland om vinteren.

Isen i Barentshavet kan fremdeles bære vekten av en isbjørn, men den unge hannen lever i en verden i forandring.

Svalbard er hjemsted for omkring halvparten av de 3000 isbjørnene i Barentshavet. Men det arktiske ikonet er ikke det eneste pattedyret som er knyttet til isen.

Det gjelder også storkobben, som ofte ender som mat for en sulten isbjørn.

Selen trenger isflak når den skal føde, men havisen smelter i takt med stigende temperaturer. Det varmere vannet endrer også mengden og utbredelsen av mat og kan bety at noen av selens egne bytter forsvinner.

Støttenner i alle lengder vitner om stor aldersspredning blant denne gruppen av hvalrosser – en del av de ca. 2600 individene som holder til på Svalbard om sommeren. Hvalrossene har vært fredet siden 1952, og bestanden er stadig i framgang.

På Svalbard er himmel, hav og kyst nært forbundet. Alkekonger dykker etter vannlopper og bygger reir i fjellveggene.

Ekskrementer og fugler som har dødd på land, gjødsler det mosedekkede landskapet der polarreven kan ligge på lur. En hunnrev tar lundefugl og andre fugler og egg til ungene sine.

Om vinteren leter den etter smuler i snøen. Næringsstoffene blir også skylt ut i havet, der de gir næring til fargerike sjøanemoner og myke koraller.

En bit fra en isbre velter rundt i bølgene og må overgi seg til havet. Vikingene fant kanskje øyene helt tilbake på 1100-tallet. Hvalfangere, vitenskapsfolk og polarforskere har brukt dem som base, men bare 2500 mennesker bor der fast.

Uten isen langt mot nord risikerer en bjørnemor å strande langt fra de gode jaktområdene og få problemer med å finne mat til ungene sine. Det snøløse landskapet ved Kapp Fanshawe viser hvordan framtiden kan se ut i et Arktis fullt av stein.

Kanskje du er interessert i ...

Les også