Laboratorium for nye løsninger i u-landene

Dhaka er hver dag mål for mange tusen ­mennesker som flykter fra oversvømmelser i nord og sykloner i sør. Mange ender i slumkvarteret Korail. Dhaka er allerede tynget av hundre­tusenvis av innflyttere og ikke i stand til å ta seg av nye. Det er allerede vanskelig for byen å kunne levere de mest basale ytelsene til innbygger­ne. Men fordi Bangladesh har så mye å kjempe med, har det lenge fungert som laboratorium for nye løsninger i u-landene.

26. mai 2011

Dhaka er hver dag mål for mange tusen mennesker som flykter fra oversvømmelser i nord og sykloner i sør. Mange ender i slumkvarteret Korail. Dhaka er allerede tynget av hundretusenvis av innflyttere og ikke i stand til å ta seg av nye. Det er allerede vanskelig for byen å kunne levere de mest basale ytelsene til innbyggerne. Men fordi Bangladesh har så mye å kjempe med, har det lenge fungert som laboratorium for nye løsninger i u-landene.

Landet har kommet ut av den ene krisen etter den andre og har vist seg langt mer ressurssterkt enn skeptikerne hadde trodd. Dhaka er sete for BRAC, som er den største frivillige organisasjonen i et utviklingsland. Organisasjonen har blitt framhevet som et mønstereksempel på hvordan man med en hær av feltarbeidere kan levere livsnødvendig helsepleie og andre ytelser. Det er også Bangladesh som har fostret den verdenskjente globale mikrolånsbevegelsen stiftet av Grameen Bank og den grunnleggeren Muhammad Yunus, som har fått Nobels fredspris.

Og tro det eller ei, men også befolkningstilveksten er en suksesshistorie. For å redusere den høye fødselsraten utviklet Bangladesh på 1970-tallet et familieplanleggingsprogram som på grasrotplan har redusert fødselsraten fra 6,6 barn pr. kvinne i 1977 til ca. 2,4 i dag – et historisk lavt tall for et land med fattigdom og mange analfabeter. En synkende fødselsrate blir oftest forbundet med økonomisk framgang som får foreldre til å begrense familiestørrelsen for bedre å kunne sikre barna utdannelse og gi dem flere muligheter. Men Bangladesh har på tross av manglende økonomisk framgang likevel greid å redusere fødselsraten.

”Det var veldig vanskelig i begynnelsen”, sier Begum Rokeya. Hun er 42 år og statsansatt helsearbeider i Satkhira-distriktet. Hun har vært på tusenvis av hjemmebesøk for å overtale nygifte til å benytte prevensjon og planlegge familiestørrelsen. ”Dette er et veldig konservativt land, og mennene legger press på kvinnene for å få mange barn. Men de begynte å innse at hvis de fikk barna sine vaksinert, så trengte de ikke å få mange barn for å være sikre på at noen av dem ville overleve. De liker også tanken på at de får færre munner å mette.”

Bangladesh har i samarbeid med en mengde NGO-er tatt et stort skritt i retning av å sikre kvinner utdannelse og økonomiske muligheter; andelen av kvinner i arbeidsstyrken er fordoblet siden 1995. Økonomien er i vekst godt hjulpet av eksporten av klær. Dessuten har Bangladesh greid å nå et av FNs viktige utviklingsmål: Mellom 1990 og 2008 sank spedbarnsdødeligheten dramatisk fra 100 til 43 dødsfall pr. 1000 nyfødte – dermed er Bangladesh et av de lavinntektslandene som har gjort størst framskritt på området.

I Dhaka virker disse resultatene likevel ubetydelige sammenlignet med den overveldende fattigdommen og konstante tilstrømmingen av folk fra landdistriktene omkring, noe som har fått flere organisasjoner, bl.a. BRAC, til å involvere seg i å hjelpe landbefolkningen med å lære å overleve selv med stadig vanskeligere forhold. ”Målet vårt er å få folk til å la være å flytte til Dhaka ved å hjelpe dem til å tilpasse seg og finne nye måter å klare seg på hjemme i landsbyen”, sier Babar Kabir, som er leder for BRACs klimaendrings- og katastrofeberedskapsprogrammer. ”Store stormer som Aila rykker dem opp fra den tilværelsen de er vant med.”

Kanskje du er interessert i ...

Les også