Innvandring og utvandring

Men enhver tilpasning, uansett hvor god den er, vil alltid bare være midlertidig. Selv med den sterkt reduserte veksten i fødselsraten vil befolkningen i Bangladesh fortsette å vokse – kanskje til over 250 millioner ved neste århundreskifte – og en del av jorden vil fortsette å ligge under vann. Hvor skal alle disse menneskene bo, og hva skal de leve av?

26. mai 2011

Men enhver tilpasning, uansett hvor god den er, vil alltid bare være midlertidig. Selv med den sterkt reduserte veksten i fødselsraten vil befolkningen i Bangladesh fortsette å vokse – kanskje til over 250 millioner ved neste århundreskifte – og en del av jorden vil fortsette å ligge under vann. Hvor skal alle disse menneskene bo, og hva skal de leve av?

Mange millioner bangladeshere jobber allerede nå i utlandet i Vesten, i land som Saudi-Arabia og De forente arabiske emiratene og i India, som millioner flyktet til under uavhengighetskrigen som Bangladesh utkjempet mot Pakistan i 1971, og de har aldri vendt tilbake. I årene som har gått siden, har andre millioner sneket seg over grensen illegalt, noe som har ført til uro og konflikter. I dag virker India fast bestemt på å stenge og befeste grensen sin for å ruste seg mot en framtidig masseinnvandring av den typen det legges fram hypoteser om i Washington.

Nå holder man på å bygge et 4000 km langt sikkerhetsgjerde langs grensen, og sikkerhetsvakter har rutinemessig skutt folk som har prøvd å komme inn i India illegalt. Intervju med familier til ofrene tyder på at i hvert fall noen av de drepte var desperate tenåringer som ville hjelpe familiene sine økonomisk. De ble skutt da de smuglet kveg fra India, der dyrene ifølge hinduismen er hellige, til det muslimske Bangladesh, der de kan gi opptil ca. 220 kr pr. ku.

Men skulle 10 millioner klimaflyktninger endelig storme over grensen til India, sier generalmajor Muniruzzaman, ”så ville de skyteglade indiske grensevaktene snart gå tom for kuler.” Han mener at i-landene – og ikke bare India – burde liberalisere innvandringspolitikken sin for å avverge et slikt skrekkscenario. Overalt i Bangladesh er begavede, ambisiøse og velutdannede unge mennesker i ferd med å tenke ut sin strategi for å komme seg vekk.

Og det er ikke noen dårlig idé, sier Mohammed Mabud, professor i helsevitenskap ved Dhakas North South University. Mabud mener at det å investere i bangladeshernes utdannelse ikke bare ville skaffe kvalifisert arbeidskraft til nytte for landet selv, men også gjøre dem attraktive som innvandrere i andre land – en slags planlagt ”hjerneflukt”. Utvandring ville kunne ta litt av det presset som naturligvis vil øke i de kommende årene. Det er også en måte å styrke landets økonomi på; pengeoverføringer fra utvandrere utgjør 11 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. ”Hvis folk kan reise utenlands for å jobbe, handle eller utdanne seg og bli der i flere år, vil mange gjøre det”, sier han. Når klimaendringene rammer hardest, kan Bangladeshs befolkning være redusert med 8–20 millioner – hvis staten setter utvandring høyere på dagsordenen.

Inntil videre later staten til å være mer interessert i å gjøre klimatilpasning til et nøkkelelement i den nasjonale utviklingsstrategien. Det går grovt sagt ut på å bruke landets miljøproblemer som argument for å få den industrialiserte verden til å øke utviklingshjelpen. Det er en strategi som har vært med på å opprettholde Bangladesh i hele sin korte og traumatiske historie. Og som ledd i den avtalen som ble resultatet av FNs klimakonferanse i København i 2009, forplikter land i den utviklede verden seg til å nå et mål på drøyt 555 milliarder kr i året i 2020 for å imøtekomme behovene i de fattige landene som ligger i klimaendringenes frontlinje. Mange bangladeshere mener at deres andel bør være proporsjonal med Bangladeshs posisjon som et av de mest truede landene.

”Klimaendring har blitt en slags forretning med massevis av penger i omløp, massevis av konsulenter”, sier Abu Mostafa Kamal Uddin, tidligere programleder for statens seksjon for klimaendringer. ”Under det globale finanssammenbruddet ble det mobilisert billioner av kroner for å redde verdens banker”, sier han. ”Hva er galt med å hjelpe Bangladeshs fattige befolkning med å tilpasse seg en situasjon vi ikke selv har vært med på å skape?”

Kanskje du er interessert i ...

Les også