I tigerens skygge

Kaziranga er en suksess når det gjelder ­naturforvaltning. Den huser nesten 1300 ­asiatiske elefanter, 1800 vannbøfler (den største gjenværende bestanden i verden), ­oppimot 9000 svinehjorter, 800 barasingha­hjorter ­(Kaziranga er et svært viktig levested ­for den utrydningstruede hjortearten), flere titalls elg­lignende sambarhjorter og hundrevis av villsvin.

24. november 2010

Kaziranga er en suksess når det gjelder naturforvaltning. Den huser nesten 1300 asiatiske elefanter, 1800 vannbøfler (den største gjenværende bestanden i verden), oppimot 9000 svinehjorter, 800 barasinghahjorter (Kaziranga er et svært viktig levested for den utrydningstruede hjortearten), flere titalls elglignende sambarhjorter og hundrevis av villsvin.

Det finnes altså mange byttedyr, men verken gråulv eller asiatiske villhunder i Kaziranga. Leppebjørnene eter termitter og planter, og leopardene vil heller jakte i de skogkledde åsene rundt parken. Så når en svinehjort snøfter eller bøflene snur seg og stirrer mot beiteområdet, er det trolig noe stripete og oransje med poter som middagstallerkener som er på vei. Når hjortene løfter halene, skjønner jeg: Det er tigertid.

En oransje jeger har beveget seg inn i lysningen rundt en inntørket innsjø som ligger bare et steinkast unna det stedet der jeg befinner meg. Det første jeg får øye på, er bein. Og så står jeg plutselig ansikt til ansikt med et kattedyr som med sine 225 kg reiser seg truende over den høyeste hjorten, og den ser ut som om den er laget av flammende ild. Plutselig forsvinner både jeger og bytte ut av syne, og jeg sitter igjen i solen og bare stirrer på det høye gresset som i noen øyeblikk hadde dannet rammen rundt tigerens silhuett.

Kanskje du er interessert i ...

Les også