Olje forvandlet Dubai på 1970-tallet. I dag brysker byen seg av at den har verdens høyeste bygning, enorme shoppingsenter og ca. to millioner innbyggere som er avhengig av avsaltet havvann og klimaanlegg – og dermed av billig energi – for å leve i den arabiske ørkenen. Foto: Jens Neumann/Edgar Rodtmann

Galleri: Menneskets tidsalder

Antropocen er navnet på en ny geologisk epoke definert av vår massive innvirkning på jordkloden. Sporene etter oss vil bli bevart i de geologiske opptegnelsene lenge etter at byene våre er blitt til støv.

17. mars 2011

Antropocen er navnet på en ny geologisk epoke definert av vår massive innvirkning på jordkloden. Sporene etter oss vil bli bevart i de geologiske opptegnelsene lenge etter at byene våre er blitt til støv.

Mens oljeselskaper borer dypt etter olje i havet, jobber gruveselskaper i døgndrift med å grave i Appalachene etter kull som leverer halvparten av strømmen i USA. Denne fjelltoppen forsvant på en dag. Drøyt 470 topper har blitt jevnet siden 1980-tallet, og avfallet begraver ofte vannløp. Med denne teknikken utnyttes bare 6 % av et kulleie.Foto: J. Henry Fair

Glatstøren er nesten utryddet og har allerede forsvunnet fra Aralsjøen, der vannledning til bomullsmarkene drastisk har redusert arealet på verdens fjerde største innsjø. I de siste 500 millioner årene har asteroidenedslag og andre naturfenomener forårsaket fem katastrofale masseutryddelser av planter og dyr. Mennesker er kanskje i ferd med å forårsake den sjette. Foto: Carolyn Drake

Demninger temmer elver, vanner avlinger (og mennesker) og produserer 16 % av verdens strøm CO2-fritt. De har også tvangsflyttet 40–80 millioner mennes­ker og ødelagt økosystemer i elvene. Over halvpart­en av de store elvene i verden er demt opp. Noen, som f.eks. Colorado-elven, har tørket ut. Tørke har et­terlatt en ”vannrand” i Lake Mead, som gir vann til det sørvestlige USA. Foto: Mitch Epstein

Gjødsel og pesticider muliggjør det store utbyttet og de feilfrie produktene som holdes i hevd på denne spanske reklameplakaten. Bivirkningene er vittrekkende – utvasking av nitogen fra gjødslet jord gir f.eks. døde soner ved verdens elvemunninge Foto: Reinaldo Loureiro

På de tørre slettene i Sør-Spania dyrkes det grønsaker i verdens størs­te samling av drivhus. De utnytter vann og næ­ringsstoffer effektivt og gir utbytte hele året – f.eks. tomater om vinteren. Men globalt er utfordringen korn og kjøtt, ikke tomater. Det krever i dag 38 % av Jordens isfrie arealer å brødfø sju milliarder­ mennesker. I 2050 antas det å være ytterligere to milliarder munner å mette.Foto: Edward Burtynsky

En strand i Toscana avspeiler forholet vårt til havet. Den ”tropiske” sanden er ikke ekte, men er bleket med karbonat fra en kjemisk fabrikk som får energi fra fossilt brennstoff. Utslipp av CO2 fra skorsteiner og utslipp fra hele verden forsurer langsomt havet og truer livet der. Foto: Massimo Vitali

Oljefeltet fra 1911 har gitt olje til økende biltrafikk og hydrokarbonat-molekyler til plast, kosmetikk og me­disin. I dag produserer South Belridge-feltet 32 millioner fat årlig – nok til ni timers global etterspørsel. I dette århundret vil verdens-produksjonen kanskje synke drastisk.Foto: Edward Burtynsky

Opphogging av skip gir arbeid til Bangladesh og en masse verdifullt skrot – men også asbest, PCB og andre giftstoffer. Gjenbruk av avfall øker, men det samme gjør pro­duksjionen. I de siste tiårene har de to tendensene omtrent oppveid hverandre i USA Foto: Edward Burtynsky

Omkring 20 millioner mennesker bor i Mexico City, som er verdens femte største storbyområde. I 1800 bodde 3 % av verdens befolkning i byer. I dag er tallet 50 % og økende. I tett- befolkede skurbyer er det akutt behov for rent vann og kloakk. Men bydannelsen har også en fordel: byer bruker mindre energi og forurenser mindre pr. innbygger enn landområder. Foto: Pablo López Luz

Kanskje du er interessert i ...

Les også