Antropocen: Menneskets tidsalder

Antropocen er navnet på en ny geologisk epoke definert av vår massive innvirkning på jordkloden. Sporene etter oss vil bli bevart i de geologiske opptegnelsene lenge etter at byene våre har blitt til støv.

25. mars 2011 av Elizabeth Kolbert

Stien fører oppover en bakke, over et hastig strømmende vannløp, tilbake over vannløpet og så forbi kadaveret av en sau. Så vidt jeg kan se, regner det, men her i de sørlige områdene av Skottland teller det bare som lett yr eller smirr, får jeg vite. Like etter de siste hårnålssvingene er det en foss, halvt tilslørt av tåkedis, og noen ville fjellknauser. Fjellet har loddrette bånd som en lagdelt kake som har blitt lagt ned på siden. Føreren min, Jan Zalasiewicz, som er britisk stratigraf, peker på en bred, grå stripe. ”Det skjedde noe forferdelig der inne,” sier han.

Stripen ble skapt for omkring 445 millioner år siden, i takt med at avleiringene langsomt hopet seg opp på bunnen av et urgammelt hav. Den gangen var livet fremdeles stort sett begrenset til vannet, og det var inne i en krise. Mellom starten og slutten av dette metertykke, grå båndet døde omtrent 80 prosent av artene i havet ut, mange av dem skapninger som f.eks. graptolitter, som ikke lenger eksisterer. Denne massedøden på slutten av Ordovicium var en av de fem største som har skjedd i løpet av de siste 500 millioner årene. Den falt sammen med ekstreme forandringer i klimaet, i globale havnivåer og i havenes kjemi – og alt dette ble muligens utløst av at et superkontinent drev over Sydpolen.

Stratigrafer som Jan Zalasiewicz er normalt vanskelig å imponere. Jobben deres er å sette sammen Jordens historie fra de sporene som kan vris ut av berglag millioner av år etter begivenhetene. De prøver å danne seg det store bildet av begivenhetene. Bare de voldsomste etterlater seg normalt tydelige, permanente spor. Det er disse som markerer de viktigste hendelsene i klodens 4,5 milliarder år lange historie; de vendepunktene som deler den inn i begripelige avsnitt.

Derfor er det foruroligende å erfare at mange stratigrafer mener at vi er en slik begivenhet – at vi mennesker i løpet av bare det siste århundret eller to har forandret kloden i en slik grad at vi har innvarslet en ny epoke: den antropocene. Mens vi står ute i finregnet, spør jeg Jan Zalasiewicz hvordan han tror denne epoken vil se ut for geologer i en fjern framtid, hvem eller hva de enn måtte være. Vil overgangen være myk, på samme måte som dusinvis av andre som kommer fram gjennom jordens lagdelinger, eller vil den vise seg som et skarpt avtegnet bånd, der det skjedde helt forferdelige ting – som masseudryddelsen på slutten av ordovicium?

Det er nettopp det vi er i gang med å finne ut, svarer Jan Zalasiewicz.

7 milliarder er en artikkelserie om verdens befolkningsvekst som går i National Geographic gjennom hele 2011. Artikkelserien fortsetter i neste nummer av National Geographic med en reportasje om menneskets innvirkning på havet. Følg med i serien ved å abonnere på bladet her.

Kanskje du er interessert i ...

Les også