Vulkankrateret Waw an Namus midt ute i Sahara skjuler flere tusen år gammelt regnvann. Vinden har blåst svart aske fra det siste utbruddet 20 km ut i ørkenen.

Galleri: Frodige Sahara

Fotos fra det betagende og overraskende frodige Fezzan-området i Libya.

4. november 2009

En gang var Fezzan-området i Libya en fruktbar slette. Der har mennesker kommet og gått på regnets premisser i millioner av år.

Selv om sandsteinsklippene ved Maridet er halvveis begravd i sand, blir bilen (nederst til høyre) liten ved siden av dem. De spisse formene ble skapt av tropisk regn som løste opp deler av fjellet for lenge siden.

I Awbari-sandhavet finnes et titalls små saltvannssjøer. Ved Umm al Maa henter palmer og gress næring i en underjordisk vannåre. En gang lå det en kjempesjø på størrelse med England der.

Villkattene ble meislet inn i steinene ved Wadi Matkandush for 5000 år siden, før regnet tok ­slutt, og Fezzan tørket ut. Kunstnerne er trolig mennesker som jaktet i området.

Turister som dro til Waw an Namus for å se den totale solformørkelsen 29. mars 2006, etterlot seg beviser på oppholdet. Tusenvis av mennesker hadde samlet seg i en midlertidig ”eclipse-by” for å oppleve fenomenet.

Trafikkuhell er det ikke mange av, men overalt i Fezzans største by, Sabha, finner man kjempestore bilder av Libyas leder, Muammar Gaddafi. I Sabha faller det bare 10 mm regn i året. Utenfor byen ligger det veiløse Sahara.

Murzuq-sandhavets klitter føres frem og tilbake av skiftende vinder – men ender i stort sett på samme sted år etter år. Karavanene i middelalderen brukte disse sporene når de krysset Sahara.

Det er sanden og den kraftige vinden som har skapt buen i Akakus-fjellene. Da klimaet ble tørrere, forlot fortidens beboere Fezzan, som her ligger solsvett og stille under ørkenhimmelen.

I en buktende linje av solid fjell, tårnhøye søyler og platåer med bratte sider, skjærer de sterkt nedbrutte Akakus-fjellene seg gjennom Fezzan. Det er funnet veggmalerier og skulpturer så gamle som 8000 år i hulene i disse sandsteinsfjellene.

Spesielt utvalgte lyse og mørke steiner markerer et gravsted. Gjeteren som er begravd her, døde for mellom 5000 og 3000 år siden. Da nedbøren avtok, samlet innbyggerne i Fezzan seg i spredte oaser.

Daddelpalmer og drenering skaper en frodig rand langs utløperen av Umm al Maa-sjøen i Ubari-sandhavet. Sjøen er én av et titall saltholdige rester av den enorme ferskvannssjøen Megafezzan som dekket et område på størrelse med Storbritannia for cirka 200 000 år siden.

Denne sjen i Ubari-sandhavet ble dannet av vann fra underjordiske kilder som ble skapt av urgammelt regn. Sjøen er farget rød av alger som er tilpasset det hypersalte vannet. Ferskvann som strømmer opp fra undergrunnen, fordamper og går tapt og etterlater seg enda større saltkonsentrasjoner.

Kanskje du er interessert i ...

Les også