Slektning av ”Lucy” overrasker

Oppdagelsen av et 3,6 millioner år gammelt skjelett tyder på at mennesket begynte å gå oppreist tidligere enn antatt

1. juli 2010 av Ker Than, National Geographic News

En nyoppdaget mannlig slektning av menneskeforfaderen ”Lucy” ser ut til å ha brukt mer tid på å gå på bakken enn på å klatre i trær, og det støtter ifølge en ny undersøkelse teorien om at oppreist gange utviklet seg tidligere enn hittil antatt.

Lucy – et 3,2 millioner år gammelt skjelett som ble funnet i 1974 – tilhører Australopithecus afarensis, en art som forskerne tror er en tidlig direkte forfader til nåtidsmennesket.

På grunn av den spinkle kroppsbygningen og en anslått høyde på 1,1 m har man ment at Lucy ikke var helt tilpasset oppreist, menneskelignende gange.

Funnet av den 3,6 millioner år gamle hannen rokker imidlertid ved den teorien, sier Yohannes Haile-Selassie, som er leder av avdelingen for fysisk antropologi ved naturhistorisk museum i Cleveland i USA og en av opphavsmennene til undersøkelsen.

”Som følge av denne oppdagelsen kan vi nå med ganske stor sikkerhet si at ’Lucy’ og hennes slektninger var nesten like egnet til å gå på to ben som vi er, og at forlengelsen av bena inntraff tidligere i utviklingen enn man tidligere har trodd,” sier Yohannes Haile-Selassie i en kunngjøring.

Fossilet av ”en stor mann”, A. afarensis, ligner mennesker

Vitenskapsfolk har gitt det nye fossilet av A. afarensis kjælenavnet ”Kadanuumuu”, som betyr ”stor mann” på afar-språket i Sentral-Etiopia, der fossilet ble funnet i 2005. Navnet viser til fossilets høyde, som forskerne anslår til å være mellom 1,5 og 1,8 m.

I tillegg til å være mye større enn Lucy har det nye fossilet bevart et mer intakt skulderblad enn det man har sett hittil, og en større del av brystkassen er bevart samt biter av bekkenet, og det kaster nytt lys over hvordan A. afarensis bevegeet seg.

Skjelettet til Kadanuumuu minner forbausende mye om nåtidsmenneskers, sier Yohannes Haile-Selassie i et intervju. Det gir støtte til nylige forskningsresultater som tyder på at sjimpanser ikke er gode modeller for å studere våre tidlige menneskelig forfedre, tilføyer han.

Som eksempel fremhever forskergruppen skulderbladet, scapula, til Kadanuumuu. Det er mye mindre apeaktig enn man har kunnet utlede av den lille biten med skulderknokkel fra Lucy.

”Hittil har de fleste forskere gått ut fra at skuldrene hos våre forfedre lignet mer på sjimpansers,” sier Yohannes Haile-Selassie.

Ut fra sin foreløpige analyse av scapula hos hannfossilet konkluderer gruppen med at A. afarensis verken var bedre eller dårligere til å klatre i trær enn dagens mennesker.

”Anatomien hos fossilet viser at den ikke primært har klatret i trær, slik noen har hevdet,” sier ohannes Haile-Selassie.

Den menneskelignende fysikken underbygger andre nylige oppdagelser som peker i retning av at oppreist gange inntraff svært tidlig i menneskets utviklingshistorie.

I 2009 offentliggjorde forskere for eksempel funnet av ”Ardipithecus ramidus” eller “Ardi” – en 4,4 millioner år gammel hunn som noen forskesre mener er en forfader til A. afarensis.

Skjelettet til Ardi avslører at hun allerede kunne gå oppreist – om enn litt klossete – på bakken og trolig bare tilbrakte litt av tiden i trærne.

Nyoppdaget skjelett bedre til å gå på to ben

Skjelettet til Kadanuumuu tyder på at A. afarensis var enda mindre treklatrer og flinkere til å gå på to ben enn Ardi.

Ardi ”hadde begynt å gå på to ben, men hadde helt klart fortsatt en fot i trærne,” sier Scott Simpson, som er paleontolog ved Case Western Reserve University i Cleveland i USA og var med på å oppdage Ardi.

Det nye fossilet av A. afarensis viser ”at på tidspunktet da vi kom frem til A. afarensis, levde vi kanskje ennå i trærne. Men de tingene vi foretok oss på bakken var så viktige for vår overlevelse at vi har omstrukturert hele vår skjelettmuskulatur for å kunne gå oppreist på bakken,” avslutter Scott Simpson – som ikke har tatt del i den nye undersøkelsen.

Hos Kadanuumuu ser noen av benmusklene ut til å ha hatt feste på bekkenet på samme måte som hos mennesker. Det har gjort A. afarensis i stand til å balansere på én fot, noe som er en forutsetning for å kunne gå som et menneske.

”Dette individet kunne rent faktisk stå på ett ben og holde balansen. Det er noe sjimpanser ikke kan,” sier Yohannes Haile-Selassie. Hans forskningsresultater står denne uken i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Var nytt skjelett ikke en slektning av Lucy?

Zeresenay Alemseged, som er antropolog ved California Academy of Sciences i San Francisco i USA, er uenig.

Zeresenay Alemseged er mannen som fant det 3,3 millioner år gamle A. afarensis-barnet Selam, som har fått kjælenavnet Lucys baby, selv om det ikke er et direkte avkom. Skulderknokkelen fra dette barnet var mer gorillaaktig enn menneskelig, sier Zeresenay Alemseged, og det tyder på at arten fortsatt tilbrakte en vesentlig del av tiden i trærne.

Et liv i trærne kan ha vært nyttig for tidlige arter av Australopithecus, blant dem A. afarensis, når de skulle bygge hule og unngå rovdyr, sier Zeresenay Alemseged.

Zeresenay Alemseged stiller også spørsmål ved om det nye fossilet i det hele tatt tilhører A. afarensis. ”Alle kranie- og tanndeler mangler, og derfor er det ikke noe endelig bevis på at det tilhører A. afarensis og ikke en annen kjent art fra samme periode, for eksempel Kenyanthropus platyops eller A. anamensis,” sier han.

Kadanuumuu har verken bevart deler av kraniet eller av tennene, noe som er avgjørende for å foreta en sikker artsbestemmelse,” sier han.

Kanskje du er interessert i ...

Les også