Menneskelig “nøkkelstamfar” funnet

Australopithecus sediba hadde menneskelignende ansikt og kunne gå oppreist på to, men oppførte seg på alle andre måter som en ape.

12. april 2010 av Ker Than, National Geographic News

En ny menneskelig stamfar, som er gitt navnet Australopithecus sediba og identifisert ved hjelp av to millioner år gamle fossiler, er kanskje nøkkelleddet mellom de apelignende australopithecus og de første Homo- eller menneskeartene. En ny undersøkelse avslører dette.

"Vi har aldri sett denne kombinasjonen av trekk hos noen enkelt (tidlig menneskelig art)," sier lederen for undersøkelsen, Lee Berger, til tidsskriftet Science, som offentliggjør den nye undersøkelsen i dag.

De ufullstendige skjelettene av Australopithecus sediba ble funnet i restene av et underjordisk system av huler i Sør-Afrika og stammer trolig fra en cirka 30 år gammel kvinne og en gutt på mellom åtte og 13 år.

Det premenneskelige paret, som kanskje og kanskje ikke er i familie med hverandre, ble tilsynelatende drept da de falt ned i en dyp kløft som var full av kadavere etter sabelkatter og andre rovdyr.

Den nye arten utgjør kanskje den kilden – som heter sediba på den lokale sothostammens språk – som våre forfedre sprang ut fra, heter det i undersøkelsen.

Lee Berger, som jobber ved universitetet i Witwatersrand i Johannesburg, har en annen teori.

"Kollegene og jeg mener at (Australopithecus sediba) godt kan være den Rosetta-steinen som blir nøkkelen til vår forståelse av slekten Homo," sier Lee Berger i en uttalelse der han trekker en parallell til steinen som ble det avgjørende bidraget i tydingen av de forhistoriske egyptiske hieroglyfene.

Fossiler av A. sediba tyder på en menneskelignende ape

A. sediba var cirka én meter og 20 cm høy og hadde en særtrekk som noen vil hevde kan karakterisere den som et tidlig menneske på linje med Homo habilis, som mange anser for å være den første menneskelige arten.

A. sediba hadde for eksempel lange ben og visse menneskelige kjennetegn i bekkenet, noe som kan ha gjort den til vår første menneskelige stamfar som gikk og kanskje til og med løp på en energiøkonomisk måte, forteller undersøkelsen.

Videre hevdes det at A. sediba hadde små tenner og en moderne, snarere enn en sjimpansaktig nese.

Som hos oss hadde A. sedibas venstre og høyre hjernehalvdel – som kan skjelnes utfra avtrykk i et uvanlig godt bevart kranium – tilsynelatende forskjellig form.

Man er i gang med å lage en rekonstruksjon av ansiktet, og mange vil bli overrasket over hvor menneskelig den nye fossile arten ser ut, forutså Lee Berger på en pressekonferanse onsdag.

"Jeg tror at man vil få se noe som er overraskende mye mer moderne enn vi ville ha ventet oss i forhold til ... andre ting som har fått navnet Australopithecus," som kan oversettes med "sørape".

Men hvis vår nyeste evolusjonære stamfar er så menneskelignende, hvorfor blir den ikke klassifisert som menneskelig i den nye undersøkelsen?

Lee Bergers gruppe av forskere tror at visse apelignende trekk vil gjøre den til et selvskrevet medlem av slekten – eller artsgruppen – Australopithecus.

For det første hadde A. sediba i motsetning til menneskearter, men i likhet med andre australopithecus, en meget liten hjerne. Den fossile arten hadde også lange apelignende armer med primitive håndledd som det passet godt å klatre i trær med.

Lee Berger holder fast ved at A. sediba hører hjemme blant andre Australopithecus fordi anatomien antyder at den fremdeles klatret i trær.

Uansett hvor A. sediba ender med å bli plassert i menneskenes stamtre, er det allerede et viktig fossil, nettopp på grunn av alle spørsmålene de forårsaker, sier paleontologen Scott Simpson ved Case Western Reserve University i Cleveland, Ohio, i USA.

"Dette fossilet gir ingen rungende svar på konkrete spørsmål," sier Scott Simpson. "Derimot bekrefter det antagelsen om at vi ikke engang har klart å stille alle de riktige spørsmålene ennå." "Folk vil diskutere dette i lang, lang tid."

Kanskje du er interessert i ...

Les også