Hata: En overraskelse

Et enkelt skritt har brakt oss direkte til den verdenen. For det er et brudd i de geologiske lagene i jorden under Daka, der forkastninger og erosjoner har slettet en lang tidsperiode. Med et langt skritt over denne skillelinjen har vi reist enda 1,5 millioner år tilbake til en slette gjennomskåret av kløfter.

14. juli 2010

Et enkelt skritt har brakt oss direkte til den verdenen. For det er et brudd i de geologiske lagene i jorden under Daka, der forkastninger og erosjoner har slettet en lang tidsperiode. Med et langt skritt over denne skillelinjen har vi reist enda 1,5 millioner år tilbake til en slette gjennomskåret av kløfter.

Området heter Hata. Det er et vindu lenger tilbake i tiden, der man etter en rekke utrolige funn midt på 1990-tallet fikk et innblikk i en av de mest revolusjonerende overgangene på vår evolusjonære reise. I 1996 fant forskerne knokler fra antiloper, hester og andre pattedyr med avslørende skjæremerker etter steinredskaper. De var 2,5 millioner år gamle og dermed et av de tidligste tegnene på bruk av redskaper.

”Merkene på innsiden av en antilopekjeve viser at de skar ut tungen,” sier Tim White. ”Vi vet ikke bare at de laget redskaper, vi vet også hva de brukte dem til: å få næring fra store pattedyrkropper.” Pussig nok er det ikke funnet noen redskaper på funnstedet. Hvem det enn var som slaktet dyrene, tok de muligens med seg redskapene da de drog. ”Jeg tror ikke de bosatte seg her,” sier Tim White. ”De kom og gikk igjen.”

Sammen med knoklene kom også de første sporene av hvem ”de” kunne være: Bare få meter fra det stedet der pattedyrknoklene ble funnet, fant man et lårbein, noen armknokler og fragmentet av en underkjeve fra samme hominid. Lårbeinet var ganske langt, et framskredent, Homo-lignende trekk, mens underarmen var lang som hos menneskeapene.

Inntil videre lignet det på enhver paleoantropologs drømmescenario. På dette tidspunktet hadde hominidlinjen forgreinet seg i to. Den ene greinen av slekten Australopithecus utviklet store kjevemuskler og massive jeksler som gjorde det mulig å tygge harde rotknoller og annen hard mat. Den andre greinen – hominider med stadig mindre jeksler og lettere kroppsbygning med lange bein og stadig større hjerner – ble til oss. Større hjerner er selvfølgelig nyttige, men de er også dyre i drift. For kosten må ha et høyt kaloriinnhold – slik man f.eks. får ved å spise åtslene fra de dyrene løvene har drept, og knuse knoklene for å få ut margen.

Det var en lur tobeint primat som snodde seg gjennom tilværelsen blant større rovdyr./dme:quote

Det som manglet ved funnet ved Hata, var bare et kranium som kunne bekrefte tesen: ikke så storhjernet som H. erectus, men tydelig på vei i den retningen. Og ganske riktig, allerede den neste utgravingssesongen fant Yohannes Haile-Selassie, som i dag leder avdelingen for fysisk antropologi på naturhistorisk museum i Cleveland, USA, den første biten av et hominidkranium. Men det var ikke det funnet som drømmescenariet hadde spådd.

Mens resten av forskerteamet går opp langs en erosjonskløft for å se etter fossiler, styrer Berhane Asfaw og jeg ned mot sletten for å se det stedet der kraniet ble funnet. Nå ligger det hauger av oppgravde deler som vitner om de sju ukene med hardt arbeid som måtte til for å få ut fragmentene. Da først kraniet var satt sammen, viste det seg å ha visse Homo-lignende trekk, for eksempel i størrelsen på fortennene. Men jekslene var enorme. Og med sine 450 cm3 var kraniet ikke større enn hos en typisk Australopithecus. Det var ikke en skapning som hersket over omgivelsene som H. erectus. Det var en lur, tobeint primat som tilpasset seg tilværelsen i det skjulte blant større og raskere rovdyr med kjever den unngikk lenge nok til å gi sin gryende intelligens videre til neste generasjon.

Den fikk navnet Australopithecus garhi – garhi betyr ”overraskelse” på afar. Au. garhi befant seg på rette tid og sted til å være direkte forfader til Homo. Men det er ennå ikke avklart. ”Det mysteriet blir snart løst,” sier Berhane Asfaw da vi går bort til bilene for å kjøre hjem til leiren. ”Og svaret finnes i Middle Awash.”

Kanskje du er interessert i ...

Les også