Ardi: En sensasjon

Livet i Afrika er skjørt. Men akkurat i dette området kan skjelettene av de døde bli bevart for alltid. Afar-senkningen nordøst i Etiopia ligger oppå en voksende flenge eller rift i jordskorpen. Der har vulkaner, jordskjelv og avleiring av sedimenter over lang tid samarbeidet om å begrave knoklene fra de døde og deretter spytte dem opp igjen til overflaten i forsteinet form flere tusen år senere.

14. juli 2010

Livet i Afrika er skjørt. Men akkurat i dette området kan skjelettene av de døde bli bevart for alltid. Afar-senkningen nordøst i Etiopia ligger oppå en voksende flenge eller rift i jordskorpen. Der har vulkaner, jordskjelv og avleiring av sedimenter over lang tid samarbeidet om å begrave knoklene fra de døde og deretter spytte dem opp igjen til overflaten i forsteinet form flere tusen år senere.

Denne prosessen er fremdeles i gang. I august 2008 ble en lokal gutt drept av en krokodille i Yardi-sjøen i et område av Afar som inngår i et paleoantropologisk forskningsprosjekt som kalles Middle Awash. Tre måneder senere står paleoantropolog Tim White ved University of California, Berkeley, ved sjøbredden nær det stedet der gutten ble tatt. Tim White mener at knoklene til gutten innpakket i avleiringer fra sjøen, har gode sjanser til å bli til fossiler. Folk har levd og dødd her i millioner av år, forteller Tim White. ”Iblant er vi så heldige å finne restene av dem.”

Forskningsprosjektet Middle Awash, som Tim White og de etiopiske kollegene hans, Berhane Asfaw og Giday WoldeGabriel står i spissen for, offentliggjorde i oktober i fjor det hittil største funnet sitt: et skjelett av et medlem av vår familie som døde for 4,4 millioner år siden. Skjelettet ble funnet for 15 år siden ved Aramis, ca. 30 km nord for Yardi-sjøen, og det tilhørte arten Ardipithecus ramidus. Den voksne hunnen, som ble kalt ”Ardi” er over en million år eldre enn det berømte skjelettet av ”Lucy” og har gitt oss mye mer kunnskap om en av de store gåtene i evolusjonen som man leter etter å få svar på: Hvem var den forfaderen som vi deler med sjimpansene? For mediekåte forskere har det nærmest blitt en automatisk reaksjon å hevde at nye funn de gjør ”snur opp ned på alle våre tidligere forestillinger” om vår opprinnelse. Tim White har ikke mye til overs for den slags. Men i Ardis tilfelle ser det faktisk ut til å være sant.

Funnet av Ar. ramidus er en sensasjon, men man må også huske at Ardi bare representerer et enkelt øyeblikk på den evolusjonære reisen vår fra å være en tilfeldig menneskeape til å bli en art som holder planetens skjebne i sine hender. Og ikke noe annet sted i verden kan man oppleve den utviklingen bedre enn i Middle Awash. I tillegg til funnet ved Aramis, har lag fra 14 andre tidsperioder inneholdt fossiler av hominider – medlemmer av det menneskelige stamtreet – alt fra former som er eldre og mer primitive enn Ar. ramidus, til tidlige utgaver av Homo sapiens.

Tim White forklarer at mange av ”vinduene til fortiden” ligger så tett at man bokstavelig talt kan gå fra det ene funnstedet til det andre bare på noen få dager. Han inviterer meg til å bli med teamet hans ut i felten slik at de kan vise meg det. Planen er å begynne i nåtiden ved Yardi-sjøen og vandre tilbake i tiden for – trekk for trekk og art for art – å skrelle av alt det som gjør oss til mennesker.

Kanskje du er interessert i ...

Les også