En sårbar suksess

På nordsiden av Kaziranga har sivilisasjonen rykket enda tettere innpå nasjonalparken. Fra et utkikkstårn i en leir i dette området kan man bare se tamdyr – asiatiske vannbøfler og kveg som brukes til melkeproduksjon – som beiter i våtmarksområdene inne i parken. Det beitet også kveg i dette området før det ble innlemmet i reservatet på 1990-tallet, og derfor tillater parkmyndighetene at det fortsetter. Men det oppstår stadig vekk elefantkonflikter i området. Mer enn på de fleste andre steder i delstaten Assam.

24. november 2010

På nordsiden av Kaziranga har sivilisasjonen rykket enda tettere innpå nasjonalparken. Fra et utkikkstårn i en leir i dette området kan man bare se tamdyr – asiatiske vannbøfler og kveg som brukes til melkeproduksjon – som beiter i våtmarksområdene inne i parken. Det beitet også kveg i dette området før det ble innlemmet i reservatet på 1990-tallet, og derfor tillater parkmyndighetene at det fortsetter. Men det oppstår stadig vekk elefantkonflikter i området. Mer enn på de fleste andre steder i delstaten Assam. Dette fordi det ligger på en rute som brukes av elefantflokker som følger de siste restene av skog mellom Kaziranga og foten av Himalayafjellene lenger nord.

Når elven har gått over sine bredder, beveger dyrene seg også sørover mot Karbi Hills. Fem små, men svært viktige såkalte habitatbroer ble nylig innlemmet i nasjonalparken for å gjøre det lettere for dyrene å bevege seg. De må krysse hovedvei 37, som er Assams hovedferdselsåre i øst-vestgående retning, og parkvokterne gjør alt de kan for å få trafikantene til å sette ned farten på de stedene der det oftest kommer dyr over veien. Likevel drepes både elefanter, neshorn, tigerpytonslanger og hjort nesten hvert år på denne strekningen. Et forslag om å utvide hovedveien med fire filer bekymrer indiske naturvernere voldsomt.

”Hvis hovedvei 37 blir utbygd, så blir det dødsstøtet for Kaziranga,” sier Asad Rahmani, som står i spissen for det naturhistoriske selskapet i Bombay og heller vil bygge en parallell vei nord for elven.

”Vi må fortsette å styre utviklingen. Myndighetene bør kjøpe jord til flere korridorer før Kaziranga blir helt avskåret.”

Og selv om det skulle bli lettere for dyrene å komme dit, hva da med selve Karbi Hills? Og med høylandet som skråner opp mot Himalaya? Skogdriftsnæringen, steinbrudd og nybyggere etablerer seg hvert år på mer og mer av skogreservatene i delstaten, som blir omdannet til et ugressutsatt lappeteppe av avskogede, eroderte skråninger. Det hjelper litt at de indiske myndighetene har etablert elefantreservatet Kaziranga-Karbi Anglong og tigerreservatet Kaziranga, men i øyeblikket er de to prosjektene ikke annet enn noen håpefulle streker på et kart, og de områdene som ikke har oppnådd parkstatus, virker fremdeles som en magnet på mennesker som ivrer etter å få tak i jord.

Utfordringen for den indiske regjeringen består nå i å knytte sammen de gjenværende beskyttede områdene så godt som mulig.

Kanskje du er interessert i ...

Les også