Fra myte til varemerke

Nesten 20 km fra den gamle mesterens dødsleie, i en dal i nærheten av Song-fjellene, kommer turistbussene til Shaolin-tempelet med sin daglige last av turister som kommer fra hele Kina. Det er uniformerte soldater på perm, forretningsfolk på utflukt, pensjonister på pakketur og unge par med forventningsfulle barn som ivrig gjør kungfu-spark og karateslag i luften. Alle sammen er her for å se stedet der Kinas viktigste kungfu-legende har sitt utspring.

15. oktober 2010

Nesten 20 km fra den gamle mesterens dødsleie, i en dal i nærheten av Song-fjellene, kommer turistbussene til Shaolin-tempelet med sin daglige last av turister som kommer fra hele Kina. Det er uniformerte soldater på perm, forretningsfolk på utflukt, pensjonister på pakketur og unge par med forventningsfulle barn som ivrig gjør kungfu-spark og karateslag i luften. Alle sammen er her for å se stedet der Kinas viktigste kungfu-legende har sitt utspring.

Ifølge overleveringen underviste en indisk mystiker i det femte århundre munkene i det nyetablerte Shaolin-tempelet i en rekke øvelser, eller stilarter, som var etterligninger av dyrs bevegelser. Munkene tilpasset stilartene slik at de kunne brukes til selvforsvar og i krig. Etterkommerne deres finjusterte kampkunsten ytterligere. I de neste fjorten hundre årene ble den brukt i forbindelse med utallige oppgjør. I oppstander mot despoter, nedkjempelse av opprør og i kamper mot invasjonsstyrker. Mange av bedriftene er beskrevet på steintavler i tempelet og i romaner som stammer helt tilbake fra Mingdynastiet.

Er historien en myte?

Forskere avviser det meste som en myte som likevel inneholder en viss grad av sannhet. For det har vært utført kampkunst på bare never i Kina lenge før det femte århundret, og tradisjonen kom trolig til Shaolin med tidligere soldater som søkte tilflukt i tempelet. I lange perioder av tempelets historie har det i bunn og grunn vært et velstående gods med en veltrent, privat hær. Jo mer munkene sloss, desto flinkere krigere ble de, og berømmelsen deres økte.

Men de var ikke uovervinnelige. Tempelet ble gjentatte ganger plyndret, og det mest ødeleggende slaget kom i 1928, da en hevngjerrig krigsherre brente ned det meste av tempelet, inkludert biblioteket. Århundregamle skriftruller med detaljerte beskrivelser av kungfu i teori og praksis samt buddhistiske skrifter og vitenskapelige avhandlinger om kinesisk naturmedisin – altså hele tempelets sjel – gikk tapt. Kungfu-teknikkene måtte deretter sammen med tankene bak gå i arv fra mester til disipler via menn som Yang Guiwu.

Shaolin som varemerke

I dag er tempelledelsen tilsynelatende mer interessert i å gjøre Shaolin til et varemerke enn i å gjenskape stedets sjel. I de siste 10 årene har den 45 år gamle abbeden, Shi Yongxin, bygd opp et internasjonalt forretningsimperium som bl.a. omfatter turnerende kung-fu-tropper, film- og TV-prosjekter og en nettbutikk som selger Shaolin-te og -såpe. I Australia er det til og med planer om å bygge et tempel i tilknytning til et golfsenter. I tillegg til det erkjenner mange av de mennene som har ansvar for alle kasseapparatene i tempelet – menn med glattrakede hoder og munkedrakt – at de ikke er munker, men ansatte som blir betalt for å spille en rolle.

Over en kopp te på kontoret hans i tempelet forteller Shi Yongxin rolig at alt dette er med på å promotere zenbuddhismen. Abbeden har den sjeldne evnen til å utstråle at han tror fullt og fast på det han sier. ”Ved å registrere Shaolin-varemerket i andre land og markedsføre tradisjonell Shaolin-livsstil som kung-fu, får vi markedsført kjennskapet til zenbuddhismen, og dermed også troen, over hele verden.”

Det har Shi Yongxin uttalt mange ganger før både i kinesisk og utenlandsk presse. Og uansett om Shaolin-tempelet er en misjonerende eller profittskapende faktor, så har klosterets posisjon uten tvil vært med på å gi kung-fu en renessanse som har kommet samtidig med Kinas egen gjenoppblomstring som en internasjonal maktfaktor. Det kan man ikke minst konstatere i byen Dengfeng med 650 000 innbyggere. Byen ligger bare 10 km fra tempelporten, og der har det i løpet av de siste 20 årene oppstått rundt 60 kampsportakademier med over 50 000 elever. En tur i byens hovedstrøk tar en forbi de største av skolene, som nærmest ligner Las Vegas-kasinoer med sine enorme sovesaler dekorert med veggmalerier av kungfu-kjempere, drager og tigre.

Kanskje du er interessert i ...

Les også