Hvor stammer sjamanisme fra?

Ordet "sjaman" har sin opprinnelse blant det sibirske folket evenkerne (også kalt tunguserne), men det finnes sjamaner i nesten alle avkroker av verden – og nå også i sjamansentre i mange vestlige storbyer. Sjamaner mener at verden rundt oss er gjennomsyret av usynlige ånder som påvirker oss og styrer skjebnen vår. Sjamaner som på skift fungerer som leger, prester, mystikere, psykologer, landsbyens eldre, orakler og diktere, er utpekt til å forhandle med denne skjulte virkeligheten og inntar derfor en framtredende plass i samfunnet deres.

3. januar 2013

Ordet "sjaman" har sin opprinnelse blant det sibirske folket evenkerne (også kalt tunguserne), men det finnes sjamaner i nesten alle avkroker av verden – og nå også i sjamansentre i mange vestlige storbyer. Sjamaner mener at verden rundt oss er gjennomsyret av usynlige ånder som påvirker oss og styrer skjebnen vår. Sjamaner som på skift fungerer som leger, prester, mystikere, psykologer, landsbyens eldre, orakler og diktere, er utpekt til å forhandle med denne skjulte virkeligheten og inntar derfor en framtredende plass i samfunnet deres.

Det finnes ikke noen nøyaktig definisjon av sjamanisme. "Det ville nok vært bedre å snakke om 'sjamanismer' i flertall," sier Marjorie Mandelstam Balzer, som er antropolog ved Georgetown University i Washington, D.C. Tro, skikker og ritualer varierer fra person til person, forteller hun, for veien til å bli sjaman er først og fremst svært individuell.

Men det finnes også visse fellestrekk: Den ekstatiske transen, eller åndereisen, som den av og til kalles, er et gjennomgående fenomen. Derimot kan den måten sjamanene bruker hjelpemidlene og sin åndelige innsikt på, variere en del; det samme gjelder selve formålet med ritualet. Mange sjamaner jobber alene, mens andre slutter seg sammen i store organisasjoner i byene, som fungerer som fagforeninger for dem; Golomt-senteret for sjamanistiske studier i Ulan Bator hevder å ha rundt 10 000 medlemmer.

De fleste sjamaner i sentralasiatiske land som Kirgisistan og Kasakhstan, der islam er dominerende, betrakter seg selv som rettroende muslimer, og ritualene deres er tilsatt noen av sufismens mystiske tradisjoner. De ikler seg jomfruelige hvite kjortler når de utfører seremoniene sine i muslimske helligdommer. I stor grad omfatter de bønner fra Koranen. I Sibir og Mongolia har sjamanisme smeltet sammen med lokale buddhistiske tradisjoner – i så stor grad at det ofte er umulig å avgjøre hvor den ene slutter og den andre begynner.

I Ulan Bator møter jeg sjamanen Zorigtbaatar Banzar, en korpulent mann med et gjennomborende blikk. Han har stiftet sin egen religiøse institusjon, Senteret for sjamanisme og evig himmelsk fullkommenhet, som forener sjamanismen med verdensreligionene.

"Jesus brukte sjamanistiske metoder, men det var ikke folk klar over", forteller han. ”Buddha og Muhammed likedan." Hver torsdag arrangerer Zorigtbaatar Banzar en seremoni – som minner om en vanlig gudstjeneste – i en ger (et tradisjonelt mongolsk telt) i en gate der luften er fylt med eksos nær sentrum av byen. Det kommer flere titalls deltakere som lytter oppmerksomt til den den innviklede prekenen hans.

Kanskje du er interessert i ...

Les også