Ånden inntar Nergui

Nergui begynner å messe raskere, og svaiingen ligner nå mer på dans. Han smeller med tungen og lager piskebevegelser med stoffstrimlene, som om han drev en hest framover.Einekvister ligger og brenner i en støpejernsovn og sender ut en parfymert duft; røyken antas å kunne tiltrekke seg ånder. Tepper, som er hengt opp på veggene for å holde på varmen, får rommet til å virke enda mindre, og i hjørnet overfor døren er det en samling amuletter, små figurer, fargede tørklær, stoffbiter og andre ­talismaner – et alter for Nerguis skytsånder.

3. januar 2013

Nergui begynner å messe raskere, og svaiingen ligner nå mer på dans. Han smeller med tungen og lager piskebevegelser med stoffstrimlene, som om han drev en hest framover.

Einekvister ligger og brenner i en støpejernsovn og sender ut en parfymert duft; røyken antas å kunne tiltrekke seg ånder. Tepper, som er hengt opp på veggene for å holde på varmen, får rommet til å virke enda mindre, og i hjørnet overfor døren er det en samling amuletter, små figurer, fargede tørklær, stoffbiter og andre talismaner – et alter for Nerguis skytsånder.

Plutselig synker han sammen. Han gripes av to hjelpere, setter i et ulveaktig hyl og deretter begynner han å le og skratte. "Ånden har inntatt ham", hvisker guiden og tolken min, Saja Oldov.

De hjelper ham ned i den andre enden av rommet, der han fremdeles med lukkede øyne setter seg i skredderstilling. En for en går medlemmene av gruppen vår ned til ham. Sjamanen – den ånden som taler gjennom ham – beskriver den enkeltes fortid og gir gode råd.

Så blir det min tur; jeg kneler ved siden av ham. "Du var veldig stille av deg da du var ung." Nerguis stemme har blitt dypere og tryggere. "Du elsker dyr. Uansett hvor du har kommet, har du gitt folk ting, og det har fått fram smilet i ansiktene deres." Alt dette er sant, men det er så allmenngyldig at det passer på nesten alle.

Han fortsetter: "Du har et karakteristisk merke på den høyre siden under armhulen." (Det er ikke riktig – det er ingen merker på huden min der.) Andre spesifikke og like kryptiske kommentarer følger. ”En mann med hundens og sauens tegn vil snart hjelpe deg”, sier han og slutter med:

"Ved hjelp av min kraft vil jeg ta vare på din familie og dine kjære. Ta disse einekvistene, og brenn dem når du kommer hjem."

Da jeg har tatt imot dem, rekker han ut etter noe annet og holder fram hånden. "Her er ankelknokkelen fra en ulv. Oppbevar den i din høyre lomme – den vil beskytte deg mot overlast."

Han er på vei ut av transen, snurrer rundt og bakser med armene. Øynene er fulle av angst (eller er det smerte?), og han hyperventilerer. Kona hans, Chimgee – en senete kvinne i gråblå deel og grønt hodetørkle – går bort og stikker en tent sigarett i munnen på ham. Han rister fremdeles, og begynner å tygge den med glo og det hele, og så sluker han den.

Til slutt faller han til ro og får tilbudt enda en sigarett, og denne gangen røyker han den. Chimgee smiler til mannen sin: "Hadde du en god reise, min kjære?" spør hun.

Kanskje du er interessert i ...

Les også