Kvinnemakt?

I 2005 overdrog en domstol i Utah kontrollen med forvaltningen av store deler av jordeiendommene i Hildale og Colorado City til en statsutpekt kurator, men nå prøver FLDS å få tilbake rettighetene. Når det gjelder Warren Jeffs, så soner han en dom på mellom 10 års fengsel og livstid for medvirkning til voldtekt etter mer enn ett år på flukt fra myndighetene. Før han ble tatt, stod han på listen over FBIs 10 mest ettersøkte forbrytere. Nå avventer Warren Jeffs en rettsak der det er rettet en rekke an­klager mot ham både i Arizona og i Texas.

17. februar 2010

I 2005 overdrog en domstol i Utah kontrollen med forvaltningen av store deler av jordeiendommene i Hildale og Colorado City til en statsutpekt kurator, men nå prøver FLDS å få tilbake rettighetene. Når det gjelder Warren Jeffs, så soner han en dom på mellom 10 års fengsel og livstid for medvirkning til voldtekt etter mer enn ett år på flukt fra myndighetene. Før han ble tatt, stod han på listen over FBIs 10 mest ettersøkte forbrytere. Nå avventer Warren Jeffs en rettsak der det er rettet en rekke anklager mot ham både i Arizona og i Texas. Blant 11 andre FLDS-medlemmer som venter på å få sine saker opp for retten i Texas, er Merril Jessop, som står tiltalt for å ha viet Warren Jeffs til en mindreårig jente.

Likevel pryder profetens smilende portrett fremdeles stuene i nesten alle FLDS-hjem. I Warren Jeffs’ fravær har medarbeiderne hans satt i verk et hissig forsvar for lederskapet hans. Donald Richter, som skriver på en av de offisielle FLDS-nettsidene, innrømmer at ekteskap med mindreårige har funnet sted før i tiden, men det er slutt nå. Og med hensyn til de fortapte guttene hevder han at både antallet og årsakene til at de har blitt utstøtt, har blitt sterkt overdrevet av de som er fiender av kirken. ”Det skjer bare i de mest ekstreme tilfellene og aldri av de banale grunnene som angis. Dessuten har alle religiøse grupper rett til å ekskludere folk som ikke vil akseptere reglene,” sier Donald Richter videre.

Polemikken har ikke fått Melinda Fischer Jeffs til å vakle i troen. ”Warren er den flinkeste og kjærligste mannen du kan tenke deg. Det bildet som mediene og fiendene hans har skapt av ham, stemmer overhodet ikke med virkeligheten,” sier hun. På samme måte som andre FLDS-medlemmer har Melinda en forklaring klar på de fleste av alle de anklagene som rettes mot Warren Jeffs, og hun forsvarer muligheten til å overdra koner til andre menn med spesiell kraft og tyngde. Det skjer nesten alltid på oppfordring fra kvinner som har blitt forlatt eller utsatt for overgrep, hevder hun. Det kan diskuteres. I dagboken sin forteller Warren Jeffs hvordan han har overdratt konene til tre forskjellige menn, bl.a. konen til broren David fordi Gud har vist ham at de ”ikke hadde satt ordentlig pris på konene sine slik at de hadde mistet Guds tillit”. En av konene til broren hadde store problemer med å akseptere beslutningen og kunne knapt nok få seg til å kysse sin nye ektemann. ”Hun utviste stor kampånd, men hun gikk med på det,” skrev Warren Jeffs. ”Hun må lære seg å underordne seg presteskapet.”

Melindas forsvar av Warren Jeffs understreker et av de mer kuriøse aspektene ved flerkoneriet, nemlig den sentrale rollen som kvinnene spiller i forsvaret for praksisen. Det er ikke noe nytt. I Brigham Youngs tid ilte et veldedig foretak til Utah for å opprette et krisesenter for kvinner som gjerne ville ut av dette ”hvite slaveriet”. Men det kom stort sett ingen kvinner. I dag har FLDS-kvinnene i Hildale og Colorado City god anledning til å ”flykte”. De har mobil-telefoner, de kjører bil, ingen væpnede vakter holder dem igjen – og likevel gjør de det ikke.

En av grunnene er uten tvil at de har vokst opp i denne kulturen og ikke vet noen annen måte å leve på. Hvis de forlater FLDS, forlater de alt det de har: fellesskapet, trygghetsfølelsen, familien. Carolyn Jessop, som valgte å forlate Merril Jessop og hele trossamfunnet, sammenligner overgangen til verden utenfor med å ”lande på en annen planet. Jeg var helt uforberedt, for jeg visste ikke hvordan man lever et vanlig liv. De fleste kvinner i FLDS vet ikke en- gang hvordan man sjekker en bankkonto eller søker jobb, så tanken på hvordan de skal bære seg ad i verden utenfor, er veldig skremmende.”

Det kan også se ut som det er noe annet som får kvinnene til å bli: makten. De fleste av de FLDS-kvinnene jeg snakket med, var mer veltalende og selvsikre enn mennene, som i de fleste tilfeller virket lammet av forlegenhet. Det gir god mening når man begynner å forstå at kvinnene er ettertraktet med henblikk på å ”mangfoldiggjøre seg og fylle jorden”, mens mennene må konkurrere hardt om å bli funnet verdige til ekteskap. Hvis man gjerne vil finne nåde for profetens øyne, kan det være lurt å unngå å skape røre i andedammen og å holde en lav profil. Så det som umiddelbart ser ut som en patriarkalsk kultur, inneholder faktisk mange elementer av å være matriarkalsk.

Det er selvfølgelig grenser for kvinnenes makt, for den er underlagt profetens diktater. Jeg spør Melinda Fischer Jeffs hva hun ville ha gjort hvis hun hadde blitt overdratt. ”Jeg er sikker på at det ikke ville skje,” svarer hun urolig. ”Men hva om det likevel skjedde?” spør jeg. ”Ville du da adlyde?” For første og eneste gang under samtalen er Melinda på vakt. Hun lener seg tilbake i stolen og vrir litt på hodet slik at hun kan stirre på meg fra den ene øyekroken.

En solskinnsettermiddag i mars 2009 tar Bob Barlow – et vennlig, middelaldrende FLDS-medlem – meg med på tur rundt på Lengsel etter Sion-ranchen i Vest-Texas. Spredd over et område på 685 hektar ligger ca. 25 toetasjes tømmerhytter og en rekke større eller mindre verksteder, og midt i står et skinnende hvitt steintempel. Det er utrolig hva beboerne har fått ut av det flate, ufruktbare landskapet. Med tungt maskineri har de bokstavelig talt forvandlet stein til jord ved å knuse berget og blande det sammen med det tynne jordlaget. De har anlagt fruktplantasjer, hager og gressplener og var på vei til å skape et selvforsynende samfunn midt i det golde landskapet. Men den utviklingen gikk i stå etter razziaen i 2008.

”Familiene har stille og rolig begynt å vende tilbake nå,” forteller Bob Barlow. ”Vi kommer styrket ut på den andre siden.”

Han har sikkert rett. Hvor mange ganger før i historien om mormonenes flerkoneri har ikke verden utenfor ment at den hadde bevegelsen i kne, og så har den likevel blomstret opp igjen? Det blir jeg minnet om denne ettermiddagen i Colorado City da jeg snakker med Vera Black. Hun er den kvinnen som fikk barna sine tvangsfjernet av myndighetene i Utah i 1956 og først fikk dem tilbake igjen da hun hadde gått med på å forsake flerkoneriet. Få dager etter var hun tilbake i Short Creek sammen med barna sine og bekjente seg på ny til den evige pakten.

Nå har hun blitt 92 år gammel, helsen skranter, og hun bor sammen med datteren sin, Lillian. Vera ligger på en sovesofa mens barna samler seg rundt henne. De er nå i femti- og sekstiårene, og mens de forteller historien om det som skjedde den gangen for lenge siden da de både ble skilt fra moren sin og fra troen, gråter flere av dem som om den smertelige opplevelsen fremdeles nettopp hadde skjedd.

”Jeg var nødt til å avlegge det løftet,” smiler Vera. ”Men jeg krysset fingrene imens.”

Kanskje du er interessert i ...

Les også