Gammel glassmosaikk restaureres

Den portugisiske kong Ferdinand 2. (1816–1885) hadde en imponerende samling glassmosaikk i den kongelige spisesalen i Necessidades-palasset i Lisboa. Disse gamle glassmosaikkene er nå restaurert og blir stilt ut i Pena-palasset utenfor Lisboa.

12. august 2014

Hvis man kunne reise tilbake i tiden til andre halvdel av 1800-tallet og tre inn i den kongelige spisesalen i Necessidades-palasset i Lisboa, ville man bli overveldet. Rommet var utsmykket med en imponerende samling glassmosaikk helt i tråd med smaken til kong Ferdinand 2. (1816–1885). Kongen var så begeistret for glassmosaikk at han bestilte tilsvarende utsmykninger til Pena-palasset – det kongelige sommerpalasset i Sintra 20 km fra Lisboa.

Da det portugisiske monarkiet ble oppløst i 1910, ble glassmosaikkene fra Necessidades tatt ned og flyttet til Ajuda-palasset i Lisboa og deretter til Pena-palasset, der tidens tann satte sine spor. I 60 år var de utilgjengelige for offentligheten. Men så lanserte António Lamas ved nasjonalparken Parques de Sintra-Monte da Lua et prosjekt som hadde til formål å studere og restaurere Ferdinands store samling. Oppgaven krevde en spesialist, og António Lamas kontaktet derfor Márcia Vilarigues ved instituttet for konservering og restaurering på Universidade NOVA de Lisboa.

Vanskelig restaurering av glassmosaikk

Márcia Vilarigues forsker på glassmosaikk og forstod straks hvor vanskelig arbeidet ville bli. "Det var hundrevis av glassbiter. Selve puslespillet gikk raskt, men det tok lang tid å sette dem sammen, for flere av glassbitene var svært skadet", forteller hun. ”Det er den største samlingen glassmosaikk i landet, og den dekker nesten alle de periodene som glassmosaikken har vært brukt som kunstnerisk uttrykk. Helt fra middelaldermosaikker fra 1300-tallet til mer overdådig og detaljrik mosaikk fra 1500-tallet. Mosaikkene inneholder også senere tids ikke-religiøse verker fra langt opp på 1800-tallet."

Forsker Bruno Martinho gikk i de historiske arkivene og fant ut at kong Ferdinand kjøpte flere mosaikker på 1860-tallet. Dessuten hadde kongen arvet en del eldre mosaikk. Restaureringsteamet flyttet alt utstyr inn på Pena-palasset og brukte ett år på arbeidet. Heldigvis viste det seg at de fleste av mosaikkene var intakte og bare krevde at noen sprekker ble fylt med mattslipt eller klart glass.

De restaurerte glassmosaikkene er i dag utstilt i Pena-palasset.

Utvikling i teknikker over tid

De første glassmosaikkene fra 1300-tallet bestod av glassbiter i forskjellige farger satt sammen med blysprosser. Den tidligste glassmalerteknikken var "grisaille", der kunstnerne blandet knust glass med bly- og jernoksid som fargepigment, slik at brunt og svart var de eneste fargenyansene.

1400-tallet kom sølvgul til. Sølvfargen ble lagt på baksiden av glassbiten og fiksert ved lavere temperatur enn ved grisaille. Metoden tillot sølvionene å trenge gjennom glasstrukturen. "Det var en primitiv form for nanoteknologi", sier Márcia Vilarigues med et smil.

1500-tallet bredte glassmosaikken seg til større deler av samfunnet, og fargene gav verkene større intensitet og uttrykk. Ved slutten av den gotiske perioden var glassmosaikk ikke bare religiøs, men også verdslig kunst. Den ble bl.a. brukt som utsmykning i borgerskapets hus.

Kanskje du er interessert i ...

Les også