1. verdenskrigs glemte front i Alpene

Nye funn – og lik – dukker stadig oftere fram fra isen fra de blodige slagmarkene i Alpene.

4. juni 2014 av Michele Gravino

1. verdenskrig satte mange grusomme rekorder – og en av dem var høyden. Aldri før hadde kamper blitt utkjempet så høyt oppe i fjellene. Fronten mellom Italia og den østerriske-ungarske hæren gikk hovedsaklig gjennom høye, uframkommelige fjellkjeder uten særlig strategisk betydning.

Likevel ble tusenvis av soldater tvunget til å leve under de barske forholdene og overleve kulden, den evige snøen og vinteren i høyden, mens de kjempet om å rykke fram noen få fjelltopper for så bare å tape dem igjen like etterpå. Gjennom hele krigen rikket fronten på isbreene seg nesten ikke.

Naturen var den største fienden

Eksperter har regnet seg fram til at bare en tredel av de 150 000 mennene som døde på begge sider av fjellfronten, faktisk falt i kamp. De andre ble drept av snøras, steinsprang, forfrysninger og andre lidelser forårsaket av den ekstreme kulden.

Breene slipper grepet

Den hvite krigen, som den gjerne kalles, er ukjent for mange her hjemme. Men hundre år etter 1. verdenskrigs begynnelse er minnene mer levende enn noen gang i Alpene.

Breene smelter nemlig og bringer stadig oftere rester fra krigen fram i lyset igjen. Ikke bare krigsmateriell, våpen og soldatenes private eiendeler, men også ofte lik av ukjente soldater fra den hvite krigen, ofre for de berømte slagene ved Monte Cavento og San Matteo eller for et tilfeldig prosjektil, et ras, et uforsiktig skritt.

I 2012 ble det for eksempel funnet to østerrikske soldater, som trolig ble drept av en granat, på Presena-breen. De to, som bare var rundt 18 år gamle da de døde, fikk en standsmessig begravelse året etter.

Les artikkelen: Den hvite krigen

Er du nysgjerrig på hvilke andre historier de smeltende isbreene skjuler? Les hele artikkelen fra National Geographic 5/2014:

Kanskje du er interessert i ...

Les også