Romernes murer holdt barbarene ute

Romerne så på alt som lå utenfor Romer­riket, som Bar­baricum, og barbarer måtte ha tillatelse for å krysse grensen utenifra.

27. september 2012 av Karen Gunn, sjefredaktør, National Geographic Nordic

Sett med romernes øyne, var vi barbarene. De så på alt som lå utenfor Romerriket, som "Barbaricum" – primitive områder utenfor den siviliserte verden. Og selv om det også fantes flotte byer og høykulturer andre steder, så var det kanskje bare i praten.

Over hele Romerriket anla romerne et utstrakt veinett, som med tiden gikk fra Britannia i nord til den afrikanske middelhavskysten i sør og forenklet transport, forvaltning og samhandel. I alle de erobrede provinsene oppførte de byer med velordnede gater, akvedukter, som brakte rennende vann til innbyggerne, badeanstalter med kaldt og varmt vann, latriner med kloakkanlegg, offentlige bygninger og amfiteatre.

Romerrikets borgere kunne bevege seg fritt rundt og nyte godt av den blomstrende, pengebaserte handelen på bytorgene, mens det var nødvendig med spesialtillatelse (og noen ganger bevæpnede vakter) før barbarer utenifra kunne krysse grensen for å selge varene sine på de romerske markedene – et bilde man nesten kan gjenkjenne fra våre dagers frie samhandel innenfor EU.

I artikkelen, som du kan laste ned nedenfor, utforsker vi det store grensesystemet som skilte Romerriket fra barbarer som oss selv på den andre siden. Skulle grensemurene holde horder av fiendtlige barbarer ute, eller tjente de et annet formål?

Når du klikker på Last ned-knappen, blir du bedt om å registrere deg som medlem av natgeo.no. Det tar mindre enn et minutt og er helt gratis.

Kanskje du er interessert i ...

Les også