Menneskelig avfall avslører romernes liv

En gigantisk "septiktank" under den begravde vulkanbyen Herculaneum gir et innblikk i hverdagslivet i det gamle Roma, deriblant ikke overraskende hva romerne spiste.

25. juni 2011 av James Owen, National Geographic News

De fleste ville nok betakke seg for å stikke nesen i hundrevis av sekker med menneskelige ekskrementer, men det er ikke desto mindre nettopp det forskerne gjør i Italia – med stor glede og interesse.

Den sjeldne avfallsdyngen skal visstnok gi ny innsikt i hverdagslivet i det gamle romerriket.

Det må jo legges til at den 2000 år gamle avføringen "ikke er det minste ubehagelig", sier historiker Andrew Wallace-Hadrill, som forsker i Romas historie. "Den er helt luktfri. Den er akkurat som kompostert jord."

Ti tonn avfall

Foreløpig er ti tonn av materialet gravd ut av avfallsdyngen under oldtidsbyen Herculaneum i nærheten av Napoli.

Avfallet som er skylt ut gjennom avløp fra boligkomplekser og butikker, og som er den største samlingen av avfall og menneskelige etterlatenskaper fra romertiden som noensinne er funnet, daterer seg til rundt år 79. Det året eksploderte vulkanen Vesuv i et katastrofalt utbrudd som begravde Herculaneum og den mer berømte nabobyen Pompeii.

Det er funnet smykker, mynter og halvedelstener fra en juvelbutikk i tillegg til kasserte husholdningsartikler som ødelagte lamper og leirgods, forteller Andrew Wallace-Hadrill, direktør for Herculaneum Conservation Project, som er satt i gang av Packard Humanities Institute.

Det organiske materialet som stammer fra et kvartal med butikker og kunsthåndverkere, avslører hva en gjennomsnittlig romer har hatt på menyen i denne kystbyen. Det opplyser prosjektforskere som har samarbeidet med British School at Rome og de arkeologiske myndighetene i Napoli og Pompeii.

Fisk, fikener, fennikel

Frø, beinrester, skjellbiter fra skalldyr og andre rester tyder på at innbyggerne i Herculaneum har hatt et allsidig kosthold som omfattet kylling, sauekjøtt, fisk, fikener, fennikel, oliven, sjøpinnsvin og bløtdyr.

"Dette er vanlig mat for vanlige folk i byen," sier Andrew Wallace-Hadrill.

"Det er et svært godt kosthold som legen ville ha anbefalt oss når som helst," legger han til.

Mens fylt sjusover (en gnagerart) og andre kulinariske delikatesser hos den romerske overklassen er godt kjent fra historiske kilder, vet man mindre om maten til de vanlige romerne, utdyper Andrew Wallace-Hadrill.

"Det er veldig interessant å få innblikk i hva de grunnleggende tingene besto av."

Avfallet avslører romernes liv

Det store underjordiske rommet, som er ca. 70 meter langt, 1 meter bredt og 2–3 meter høyt, var opprinnelig trolig en del av Herculaneums kloakksystem. Det er imidlertid ikke funnet noe utløp.

"Alt fra latrinene og alt avfallet som er kastet i avfallssjaktene, har hopet seg opp og blitt kompostert som i en septiktank," sier Andrew Wallace-Hadrill.

Avfallet ble gravd opp og siktet gjennom gradvis finere sikter av en gruppe ledet av Mark Robinson ved University of Oxford.

Den første siktingen fanget opp større gjenstander som leirgods og beinrester. Den andre fanget opp mindre gjenstander som nøtter og frø.

"På den måten kan man etappevis og litt etter litt samle inn stadig mer informasjon," forklarer Andrew Wallace-Hadrill.

Kommende mikroskopundersøkelser av prøver av den gamle romerske avføringen kan kanskje avsløre sykdommer som bakterie- eller parasittinfeksjoner, legger han til.

Til nå har man bare undersøkt 70 av de 774 sekkene med menneskelig avfall som forskerne har samlet inn i løpet av de siste ti årene.

"Hvis man skulle studere hver detalj i alt," sier han, "ville det ta et helt liv."

Kanskje du er interessert i ...

Les også