Rikets begynnelse

En dag i juli står arkeolog Brian Bauer ved University­ of Illinois i Chicago på torget i det rituelle komplekset Maukallacta, som brer seg sør for Cusco. Han peker på et kneisende fjell litt lenger øst. Det er hogd ut kjempetrinn i fjellet som inngår i en viktig inka­hellig­dom. For ca. 500 år siden reiste pilegrimer dit for å be ved det bratte fjellet som en gang ble ansett for et av rikets aller helligste steder: inkadynastiets fødested. Brian Bauer kom første gang til Maukallacta på 1980-tallet for å avdekke inka­rikets røtter.

14. april 2011

En dag i juli står arkeolog Brian Bauer ved University of Illinois i Chicago på torget i det rituelle komplekset Maukallacta, som brer seg sør for Cusco. Han peker på et kneisende fjell litt lenger øst. Det er hogd ut kjempetrinn i fjellet som inngår i en viktig inkahelligdom. For ca. 500 år siden reiste pilegrimer dit for å be ved det bratte fjellet som en gang ble ansett for et av rikets aller helligste steder: inkadynastiets fødested. Brian Bauer kom første gang til Maukallacta på 1980-tallet for å avdekke inkarikets røtter.

Den gangen mente de fleste historikerne og arkeologene at det var en genial, ung mann som het Pachacuti som ble den første inkakongen på begynnelsen av 1400-tallet, og som i løpet av en generasjon forvandlet en liten samling leirhytter til et mektig rike. Den kjøpte ikke Brian Bauer. Han mente at inkadynastiet hadde mye dypere røtter, og Maukallacta virket som et logisk sted å lete etter dem. Men etter to gravesesonger hadde det fremdeles ikke dukket opp et eneste spor etter tidligere inkaherskere.

Brian Bauer drog så nordover til Cuscodalen. Sammen med kollegaen R. Alan Covey og et team av peruanske assistenter gjennomsøkte han de bratte fjellskråningene i løpet av fire gravesesonger og opptegnet alle de potteskårene og sammenraste steinmurene han kom over. Utholdenheten deres ble belønnet. Med tiden fant de tusenvis av hittil ukjente inkasteder som for første gang beviste at inkastaten hadde oppstått mye tidligere – en gang mellom 1200 og 1300. De tidligere herskerne i området, de mektige huariherrene, som regjerte fra en hovedstad nær dagens Ayacucho, hadde allerede falt omkring 1100, delvis pga. en alvorlig tørke som påvirket Andesfjellene i et århundre eller mer. Under de urolighetene som fulgte, kjempet lokale høvdinger i det peruanske høylandet om det knappe vannet og drog på rov etter mat i nabolandsbyene. Folk flyktet i hopetall til kalde, forblåste skjulesteder i over 4000 meters høyde.

Men i den fruktbare Cuscodalen holdt inkabøndene stand. I stedet for å krige mot hverandre slo inkalandsbyene seg sammen til en liten stat som var i stand til å mønstre et organisert forsvar. Og mellom 1150 og 1300 begynte inkaene rundt Cusco å nyte godt av en markant varmere periode i Andes-området.

I takt med at temperaturen steg, rykket inkabøndene 250–300 m oppover skråningene, anla terrasser i flere etasjer, vannet dem og høstet rekordstore maisavlinger. Dette overskuddet tillot dem å ”frigjøre mange mennesker til andre oppgaver som å bygge veier eller opprettholde en stor hær”, sier Alex Chepstow-Lusty ved Det franske instituttet for andesstudier i Lima. Med tiden kunne inkaherskerne skrive ut flere soldater og skaffe forsyninger til en større hær enn noen av høvdingdømmene omkring dem.

Med dette maktmiddelet bak seg begynte inkakongene å skjele til andres jord og ressurser. De inngikk allianser med naboherskerne ved å gifte seg med døtrene deres og øste flotte gaver over nye allierte. Men når en rivaliserende hersker avviste tilnærmelsene deres eller gjorde opprør, viste de fram sine militære muskler. I alle dalene som lå rundt, gav de lokale herskerne etter en etter en helt til det bare var en mektig stat og en hovedstad, den hellige byen Cusco.

Deretter rettet inkaene blikket lenger bort mot de rike landområdene ved Titicacasjøen. En gang etter 1400 begynte en av de største kongene, Pachacuti Inka Yupanqui, å legge planer om å erobre områdene i sør. Det ble starten på imperiet.

Kanskje du er interessert i ...

Les også