En kropp som for lenge siden ble begravet i Atacama-ørkenen i Chile, er bevart av et av klodens tørreste klimaer. Naturlig inntørkede lik som dette har trolig inspirert områdets eldgamle chinchorrofolk til selv å mumifisere sine døde, mener forskere i en ny undersøkelse. Ifølge forskernes teori ble denne praksisen utbredt i en periode med naturlig velstand og befolkningstilvekst, da chinchorrofolket kunne gå nye veier og utvikle seg kulturelt.

Bilder: Mumier fra dødskult

Chinchorrofolket bodde i fiskerlandsbyer langs kysten av Chile og Peru og hadde allerede begynt å mumifisere kropper i 5050 før vår tidsregning, flere tusen år før egypterne.

27. august 2012

Chinchorrofolket bodde i fiskerlandsbyer langs kysten av Chile og Peru og hadde allerede begynt å mumifisere kropper i 5050 før vår tidsregning, flere tusen år før egypterne. Arkeologer har lenge lurt på hvordan denne praksisen – og en tilknyttet dødskult – oppstod, og noen har hatt en teori om at den ble importert fra det betydelig fuktigere Amazonasbekkenet. Foto: Enrico Ferorelli

En parykkledt forhistorisk gutt – eller en ganske god etterligning – er lagt til hvile på et leie av flettede strå og viser chinchorrofolkets komplekse mumifiseringsritualer. I stedet for å bevare selve kroppen brukte ørkenfolket en blanding av aske og mangan til å forme en "kropp" over skjelettet, der kroppsvevet var fjernet og de indre organene skiftet ut med jord.

En "svart" mumie viser tenner under et 5000 år gammelt lag av en mørk askeblanding og en parykk av menneskehår. Den svarte mumifiseringsmetoden oppstod ca. 5000 før vår tidsregning og varte i 2000 år hos chinchorrofolket. Ca. 2800 før vår tidsregning ble svart erstattet med rødt, kanskje på grunn av en endret fargesymbolikk eller fordi det nødvendige svarte manganet var blitt mangelvare.

En fargelagt maske erstatter ansiktet på en 5000 år gammel chinchorromumie. I tillegg til det ekstremt tørre klimaet i Atacama-ørkenen kan chinchorrofolkets plutselige befolkningsvekst for 7000 år siden ha medvirket til at de begynte med mumifisering. "En stor befolkning betyr at det er større mangfold i folks ferdigheter. Og når en ny ferdighet eller oppfinnelse" – f.eks. en mumifiseringsteknikk – "oppstår, brer den seg raskere i befolkningen," sier Pablo Marquet.

En innramming av hvalknokler markerer en grav med chinchorromumier, to voksne og to barn, som kanskje tilhører samme familie. Chinchorrofolket mumifiserte muligens sine døde for å forsone seg med forfedrenes evigvarende lik i det tørre Atacama. "I mange jeger-samler-samfunn er de døde fremdeles til stede hvis kroppene ikke forsvinner. Sorgen tar aldri slutt," tilføyer han. Kanskje ga prosessen med å lage kunstige mumier chinchorrofolket en form for følelsesmessig avslutning.

Kunstnerisk gjengivelse av tidlige chinchorromumiemakere, som "legger kropp" på skjelettet ved hjelp av strå og askeblanding. Arkeologer mener at chinchorrofolket utviklet omfattende dødsritualer rundt mumiene de laget. Mange av mumiene ble festet godt sammen og leddene forsterket med strå og pinner. Dette ble muligens gjort for at likene skulle tåle å bli håndtert av de sørgende, som kanskje bar rundt på mumiene før de satte dem ned på utstilling.

Det 2000 år gamle, maskekledte ansiktet av en mumifisert chinchorrokvinne titter fram bak et likklede laget av strå, snor og ikke-menneskelig hud, kanskje fra en pelikan. I motsetning til de gamle egypterne, som bare anså konger og andre høytstående personer som verdige til mumifisering, utførte chinchorrofolket det hellige ritualet for nesten alle uansett alder og sosial status. Spedbarn og til og med fostre ble mumifisert med like stor omhu som voksne.

Noen chinchorrobarn ble så vel i livet som i døden festet til trerammer som foreldrene bar på ryggen. På dette utsnittet av et større fotografi viser føttene til et 5000 år gammelt mumifisert barn en chinchorroskikk med å konservere ekstremiteter. Forskergruppens teori om chinchorromumifiseringens start – at en oppblomstringsperiode for 7000 år siden satte gang i en kulturell utvikling – virker også motsatt vei.

Chinchorromumier som smuldrer opp etter tiår med lagring i et museum i Santiago, blir pakket om av konservatorer i 1995. Pablo Marquet sier at undersøkelsen til teamet hans er med på å belyse miljøets funksjon som en kreativ drivkraft som kan sette i gang en kulturell utvikling hos mennesker. "Den understreker også viktigheten av demografiske faktorer i forbindelse med utviklingen av sosial kompleksitet som nye redskaper eller nye ideer," sier han.

Det aske- og mangandekkede hodet på en chinchorrobarnemumie holdes på plass av en pinne som stikker ut øverst i kraniet. Rundt det tidspunktet da chinchorrofolket sluttet å lage mumier, begynte egypterne med den samme skikken. Noen vitenskapsfolk har fremsatt den teorien at mumifisering i Nord-Afrika kanskje også har vært inspirert av lik som er blitt bevart i ørkenen. "Kanskje er det ikke tilfeldig," sier Pablo Marquet, "at denne skikken ofte oppstår i ørkenområder."

Kanskje du er interessert i ...

Les også