Den gangen te var mer verdt enn både porselen og silke, sneglet tebærere og pakkdyr seg opp gjennom Teveiens hårnålsvinger til Zar Gama-passet i 4600 meters høyde. I dag forserer de veifarende det bratte terrenget med bil eller lastebil.

Galleri: Teveien til Tibet

I 1000 år ble det handlet te og hester på den eldgamle handelsruten. I dag byr restene av den legendariske veien på en overraskende ny handel.

3. juni 2010

I 1000 år ble det handlet te og hester på den eldgamle handelsruten. I dag byr restene av den legendariske veien på en overraskende ny handel. Foto: Michael Yamashita

Landarbeidere håndplukker årets første og beste avling av teblader i den økologiske tehagen i Mingshan i Sichuan-provinsen i april. Historikerne mener at den første teen ble dyrket i det fuktige høylandet i Sichuan og Yunnan.

Sør i Yunnan holder en bonde øye med barna sine mens han legger teblader av den berømte pu’er-teen til tørk. I Beijing koster en kopp av den helsebringende drikken ofte nesten 60 kr.

Arbeidere i en tefabrikk i Yiwu i Yunnan-provinsen står på 28,5 kg tunge steiner for å presse pu'er-teblader til kaker. Syv generasjoner har brukt denne velprøvde metoden for å gjøre produktet klart til forsendelse.

I 1946 bar tebærere fremdeles telass på 135 kg langs Teveien til Tibet. For hver ca. 200 m stoppet bærerne og hvilte oppakningen på spesielle gangkrykker. Det tok tre uker å tilbakelegge de 225 km fra Ya’an til Kangding. Derfra tok lastedyrene over.

En tibetansk buddhistmunk skynder seg gjennom den tynne luften i 4800 meters høyde for å nå frem til Litang-klosteret som brer seg i Sichuan. Tehestveien knyttet sammen et tyvetall klostre som ofte styrte fordelingen av te lokalt.

En vårlig snøbyge er ingenting for en nomade og hans nangchen-hest på en tibetansk gresslette. I karavanetiden for lenge siden forserte hester som disse glatte fjellpartier og krysset elver med frådende strøm for å bære rytterne trygt hjem.

Medlemmer av en nomadefamilie søker dekning mot et plutselig uvær utenfor teltet av jakull som er omhyggelig festet med barduner for å stå imot de kraftige vindkastene på steppene vest i Sichuan.

En liten gutt drikker jakmelk mens søsteren hans hjelper til med å lage jaksmør. Et bilde av Dalai Lama (øverst til høyre) følger den tibetanske familien som er jakgjetere, og som har reist sommerteltet på gresslettene i nærheten av Dawu i Sichuan.

Frem til slutten av mai kan det ennå være vinteren som råder på Tibet-platået der jakkveget beiter under oppsyn av nomadene. Jakkveget gir melk, kjøtt og huder – og smør som er en livsviktig ingrediens i den tibetanske formen for te.

Her transporteres teen ennå på tradisjonell måte – til fots. Nomadekvinnen er på vei hjem med to bunter fra markedet i Ganze i Sichuan. Hver bunt inneholder fire briketter – som briketten til venstre som markerer Hestens År – ca. 9 kg te. Tibetanerne drikker opptil 40 kopper om dagen.

I Shechen-klosteret i Sichuan-provinsen blander munker te og ristet byggmel, eller tsampa, til et måltid. Teen brygges på blader som selges i briketter og smakes deretter til med salt og jaksmør.

Duften fra dampen av den svarte teen og aromaen av jaksmør fyller de tibetanske klostrene der munker gjennom århundrer har inntatt den glovarme drikken for å holde seg våkne til meditasjonen. I Ganze-klosteret består morgenritualet i å tilberede og skjenke te til 370 personer.

I Garthar-klosteret får gjestene seg en velkomstdrink i bønnerommet.

Under en himmel dekket av bønneflagg fremstiller en skuespiller den legendariske tibetanske krigerkonger Gesar under en feiring i Schechen-klosteret. Kongen, som trolig levde i tehestveiens tidlige periode mellom 11. og 13. århundre, anses for å være Tibets fra på grunn av sin evne til å forene stridende klaner.

Munker fra Dargye-klosteret i Sichuan tar av seg draktene og vasker seg i en varm kilde.

Hovedveien fra Sichuan til Tibet snor seg gjennom troens fjellpass til en høyde av nesten 5500 meter og følger den gamle handelsveien for te og hester.

Det står en del moderne arbeidshester på gaten i Sershul. Mange av de kinesiskproduserte motorsyklene tilhører nomader som kommer til byen for å selge tørkede sommerfugllarver – en populær naturmedisin som angivelig kurerer alle slags sykdommer.

En håndfull ”ormegress” fra høylandet gir fattige familier på landet tusenvis av tiltrengte kroner i inntekt.

Tenåringsjockeyer rir om kapp under hestefestivalen i Nagqu. Hovedattraksjonen ved det flere hundre år gamle sommertreffet på Teveien i Tibet er den tibetansk-­­oppdrettede Nangchen-rasen, som er ettertraktet for hurtighet og utholdenhet.

Potala-palasset, der Dalai Lama tidligere bodde, var det første tekaravanene så når de nærmet seg Tibets hovedstad, Lhasa. I det 18. og 19. århundret var det enorme 13-etasjer høye klosterkomplekset blant de høyeste bygningene i verden.

En servitør skjenker og skjenker i et godt besøkt tehus i Lhasa.

Pilegrimer på vei til Lhasa lar seg falle til jorden for hvert tredje skritt. Etter flere uker til fots har familien fremdeles nesten 480 kilometer igjen på den 1000 år gamle veien.

Kanskje du er interessert i ...

Les også