Hemmelig liv i undergrunnen i Paris

I undergrunnen i Paris er det alle mulige typer rom: kanaler og vannreservoarer, bankbokser, krypter og vinkjellere forvandlet til nattklubber og gallerier.

17. februar 2011

Paris er dypere og mer merkelig forbundet med undergrunnen enn nærmest alle andre byer. En undergrunn som også er en av de mest omfattende i verden. Tusenvis av kilometer med tunneler utgjør et av verdens eldste og tetteste nettverk av metrorør og kloakk, og de er bare en liten del av det. Under Paris finnes det alle mulige slags rom: kanaler og vannreservoarer, bankbokser, krypter, vinkjellere forvandlet til nattklubber og gallerier. Det mest forbausende er de mange carrières – de gamle kalkbruddene som forgreiner seg til et dypt og innviklet nett under mange av områdene i byen, ikke minst under de sørlige områdene i storbyen.

De katafiles paradis

Inntil 1800-tallet gravde man huler og tunneler for å hente opp stein til byggematerialer. Deretter dyrket bøndene sjampinjong i hulrommene. Under andre verdenskrig gjemte den franske motstandsbevegelsen – undergrunnsbevegelsen – seg i noen av bruddene under bakken mens tyskerne bygde bunkere i andre. I dag huserer en annen type hemmelig gruppe i tunnelene – en udefinerbar og herreløs forsamling der medlemmene innimellom tilbringer flere dager og netter under byen. Man kaller dem for de katafile: Det er navnet på alle de som elsker det underjordiske Paris.

Siden 1955 har det vært ulovlig å gå ned i bruddene, så de katafile er særlig unge mennesker som skyr verden på bakkenivå med sine regler. Folk som var med på 1970- og 1980-tallet, sier at miljøet hadde sin blomstringstid den gangen da den tradisjonelle parisiske opprørstrangen fikk en ny giv med punkkulturen. Det var lettere å komme ned under bakken den gangen fordi det fantes langt flere åpne nedganger. Men mot slutten av 1980-tallet hadde kommunen og de private huseierne stengt de fleste av nedgangene, og politiet satte en eliteenhet til å patruljere i tunnelene. Likevel greide de ikke å få bukt med de katafile.

Katafile er noen av de beste guidene til det underjordiske Paris, for de fleste parisere er veldig lite kjent med den enorme utstrekningen på undergrunnen. De durer bare gjennom den med metroen uten å vite at de faktisk kjører over skjelettene av forfedrene.

Kirkegård for seks millioner

Her hviler omkring seks millioner parisere, nesten tre ganger så mange som bor i byen oppå. Skjelettene ble gravd opp fra de overbelagte kirkegårdene på 1700- og 1800-tallet og ble bare tømt ned i de gamle gruvegangene. Noen av de nyere stammer fra den franske revolusjonen, mens de eldste kan være fra merovingisk tid for over 1200 år siden.

Det moderne Paris er bygd oppå en enorm mengde av kalksteins- og gipsformasjoner. Romerne var de første som begynte å bryte stein her. Mens tiden gikk, og det romerske Lutetia ble til Paris, gravde steinbruddsarbeiderne dypere og lenger for å hogge byggestein til byens enorme byggverk, bl.a. Louvre og Notre Dame. De åpne bruddene ble etter hvert til et nettverk av underjordiske gruveganger.

Fare for kollaps

I begynnelsen lå bruddene langt utenfor bygrensen. Men i takt med at byen vokste, bredte deler av den seg direkte ut over tunnelene. På overflaten var det ikke noen som var klar over hva slags gjennomhullet fundament Paris etter hvert hadde. Den første større sammenrasingen skjedde i desember 1774, da en ustabil tunnel kollapset og slukte både hus og mennesker langs det som i dag er Avenue Denfert-Rochereau. På noen ganske få år åpnet det seg flere hull, og flere hus styrtet ned i mørket. Ludvig XVI utnevnte en egen arkitekt som het Charles Axel Guillaumot til å utforske, kartlegge og stabilisere kalkbruddene. Sakte, men sikkert, jobbet flere team av inspektører seg fram gjennom ganger og hull og fikk dem avstivet.

Hvert eneste år skjer det mindre sammenrasinger. Så sent som i 1961 slukte jorden et helt nabolag i de sørlige forstedene og 21 mennesker ble drept. I dag fortsetter inspektørene fra Inspection Générale des Carrières (IGC) den jobben Guillaumot begynte på. Det er deres ansvar å sørge for at Paris ikke raser sammen og faller ned i de kalkbruddene som gjennomhuller byens fundament.

Les mer om undergrunnen i Paris i bladet National Geographic nr. 2 – i salg nå.

Bestill abonnement

Få et godt tilbud på verdens vakreste blad her.

Kanskje du er interessert i ...

Les også