Byens triumf

En kveld i mars holdt Harvard-økonom Edward­ Glaeser en forelesning på London School of Economics for å legge fram dette synspunktet og presentere sin nye bok, Triumph of the City. Edward Glaeser snakket ekstremt fort og serverte massevis av anekdoter og data. ”De fattige, urbaniserte landene finnes ikke. Og ­ingen rike land består bare av landdistrikter”, sa han. En lang rekke navn på land, alle listet etter bruttonasjonalprodukt og urbaniseringsgrad, kom til syne på lerretet bak ham.

9. desember 2011

En kveld i mars holdt Harvard-økonom Edward Glaeser en forelesning på London School of Economics for å legge fram dette synspunktet og presentere sin nye bok, Triumph of the City. Edward Glaeser snakket ekstremt fort og serverte massevis av anekdoter og data. ”De fattige, urbaniserte landene finnes ikke. Og ingen rike land består bare av landdistrikter”, sa han. En lang rekke navn på land, alle listet etter bruttonasjonalprodukt og urbaniseringsgrad, kom til syne på lerretet bak ham.

Mahatma Gandhi tok feil, erklærte Edward Glaeser – Indias framtid ligger ikke i landsbyene, den ligger i Bangalore. Bilder av Mumbais største slumområde, Dharavi, og av Rio de Janeiros slumområder, favelaene, ble vist og forsvant igjen. For Edward Glaeser var de eksempler på urban livskraft, ikke nød og elendighet. Fattige mennesker strømmer til storbyene fordi det er der pengene er, sa han, og storbyer produserer mer fordi ”mangelen på avstand mellom mennesker” reduserer utgiftene til transport av varer, mennesker og ideer.

For Edward Glaeser er det Wall Street som er den pulserende storbyens bankende hjerte, særlig børssalen, der millionærer gir avkall på store kontorer for å jobbe i en åpen strøm av informasjon. ”De foretrekker kunnskap i stedet for plass – det er det den moderne storbyen handler om”, sa han. Framgangsrike storbyer ”mangedobler fordelene ved kunnskap” ved å gjøre folk i stand til å lære av hverandre. I storbyer med høyere gjennomsnittlig utdanningsnivå får selv folk uten utdannelse høyere lønn. Det er et eksempel på ”overføring av menneskelig kapital”.

Overføringen fungerer best ved personlig kontakt. Ingen teknologi som er oppfunnet til nå, kan konkurrere med de fruktbare, tilfeldige møtene som har vært storbyens kjennetegn siden antikkens Roma. Teknologien kan heller ikke vise de ansiktsuttrykkene og den gestikuleringen som i situasjonen hjelper oss til å formidle komplekse ideer – f.eks. når tilhørerne blir fjerne i blikket fordi vi snakker for fort.

Kanskje du er interessert i ...

Les også