Et folk for seg

Mexicos tarahumara-folk unnslapp de spanske erobrerne i det 16. århundret. Men overlever de stormangrepet fra den moderne verden?

10. november 2009 av Cynthia Gorney

Hver eneste stjerne på nattehimmelen er en tarahumara-indianer med en slokt sjel. Tarahumara-indianerne tror at menn har tre sjeler og kvinner fire, for det er kvinnene som fostrer nytt liv.

Det er slike ting antropologer og fastboende prester forteller om troen til tarahumara-folket. Selv kaller folket seg for rarámuri, og de bor i og over kløftene i fjellkjeden Sierra Madre Occidental i det nordlige Mexico. De søkte opp til dette området for 500 år siden, da spanjolene invaderte landet. Spanjolene hadde ikke bare våpen og hester, men også skremmende mye skjeggvekst; det var deres ytre framtoning som har ført til rarámuri-ordet chabochi, som den dag i dag brukes om alle som ikke er tarahumara. Chabochi er faktisk ikke en fornærmelse, bare en måte å dele inn verden på. Direkte oversatt betyr det ”person med spindelvev over ansiktet”, noe som sier noe om den manglende tilliten mellom tarahumara-folket og resten av Mexico.

Tarahumaraene er et reservert folk som bor langt fra hverandre i små leir- eller trehytter, i huler eller under bergknauser. De brygger en alkoholholdig drikk av mais, som de dyrker på små marker som pløyes med håndkraft. Ved festlige anledninger møtes de for å la drikken gå rundt i et uthulet gresskar til de ender opp med å bli høyrøstede, døsige eller stridslystne og legger seg på bakken for å sove ut rusen. De er uvanlig utholdende løpere fordi de i generasjoner har levd med en infrastruktur bestående av smale gangstier gjennom kløftene. Rarámuri betyr ”fotløper” eller ”han som løper fort”, og de sies å ha vært en torn i øyet på amerikanske maratonløpere fordi indianerne greide å slå dem selv om de løp med sandaler og nå og da stoppet for å røyke. De betrakter arbeid som en nødvendighet for å overleve, men i seg selv har det ingen moralsk verdi og kommer i andre rekke i forhold til åndelige plikter og andre sjelelige anliggender. Den tradisjonelle økonomien deres er basert på byttehandel, ikke på kontanter; de har et ord for å dele som ikke lar seg oversette til verken spansk eller norsk: ”Kórima,” kan en tarahumara-kvinne finne på å si og rekke hånden frem for å be om det en chabochi vil kalle almisse. Men man får likevel ingen takk hvis man gir en mynt, for kórima betyr at man har plikt til å dele sin rikdom slik at den gavner alle.

De spiser massevis av japansk ferdigmat med nudler, maruchan, som selges i plastspann. Og foliepakkede frityrstekte poteter, brus i enliters flasker og boksøl. Ifølge den siste folketellingen bor det 106 000 tarahumaraer i Mexico, noe som gjør dem til en av de største innfødte gruppene i Nord-Amerika. Flesteparten lever fremdeles relativt isolert i det området man i Mexico markedsfører som Kobberkløften. Turistbransjen framstiller kløftens innbyggere som upåvirket av moderne teknologi, men det viser seg både å være for enkelt og villedende.

Selve Kobberkløften eller Barranca del Cobre er for eksempel bare en av over 10 enorme kløfter i denne delen av Sierra Madre. Flere av dem er dypere enn Grand Canyon. Og chabochi-virksomheter, både legale og illegale, rykker med stormskritt inn overalt. Narkoindustrien utnytter i større og større grad kløftene til å dyrke marihuana og opiumsvalmuer. Dermed tvinges tarahumara-familier bort fra mais-, bønne- og squashmarkene sine. Statens bestrebelser på å utstyre tarahumara-samfunnene med veier og skolebøker åpner samtidig for billig tequila, væpnede banditter og alle former for chatarra, mexicanernes ord for junkfood. Tarahumara-menn er tradisjonelt utstyrt med brede pannebånd og lendeklær som ikke dekker beina selv når det er kuldegrader. Men nå går enda flere kledd i olabukser, cowboyhatter og spisse lærstøvler. De fleste av tarahumara-kvinnene går fremdeles med flerfargede hodetørklær, lange blomstrede eller pastellfargede skjørt som er samlet i tunger på samme måte som kunstferdige gardiner. Men nå er det likevel også noen av dem som går i olabukser.

Kanskje du er interessert i ...

Les også