Utrolig vannkjemi

Vi forbinder normalt liv med oksygen, men det har altså vært liv på Jorden i over en milliard år uten denne gassen som dykkere ikke kan leve mange minutter uten. Merkelig nok er årsaken til oksygen på Jorden en vekst i antallet bakterier, som danner oksygen som avfallsprodukt. Astrobiologen Jenn Macalady ved Pennsylvania State University studerer vannkjemien i hullene for å forstå de forholdene som ligner mest på det tidligste, oksygenfrie miljøet der det fantes liv.

28. juli 2010

Vi forbinder normalt liv med oksygen, men det har altså vært liv på Jorden i over en milliard år uten denne gassen som dykkere ikke kan leve mange minutter uten. Merkelig nok er årsaken til oksygen på Jorden en vekst i antallet bakterier, som danner oksygen som avfallsprodukt. Astrobiologen Jenn Macalady ved Pennsylvania State University studerer vannkjemien i hullene for å forstå de forholdene som ligner mest på det tidligste, oksygenfrie miljøet der det fantes liv. Hun interesserer seg særlig for perioden fra omkring 4 milliarder år siden – da livet oppstod på Jorden – og til det forskerne kaller oksygenrevolusjonen for ca. 2,5 milliarder år siden.

Ved å undersøke bakterier som lever i oksygenfritt vann i de blå hullene, kan hun kanskje finne ut hva som kan leve i omgivelser med flytende vann uten fritt oksygen på fjerne planeter og måner. ”Universet består av de samme elementene, og beboelige planeter har trolig mange av de samme fellestrekkene, som f.eks. temperaturer som egner seg for liv, og tilstedeværelsen av vann,” sier Jenn Macalady. Mange astrobiologer mener at det kanskje finnes slike forhold i lommer av flytende vann nede under overflaten på Mars eller i et hav under den frosne skorpen på Jupiters måne Europa og ikke minst i de fjerne verdenene som kanskje ligner enda mer på vår.

Jenn Macalady dykker ikke selv, men hun er huleklatrer og hjelper til med å slepe oksygenflasker og rulle opp line. Etter hennes anvisninger tar dykkerne prøver av vann, bakterier og hydrogensulfid fra overflaten og ned til 80 meters dyp. Hun kan først gjøre det meste av sin jobb, bl.a. DNA-tester, dyrking av bakterier og undersøkelser for molekylære forsteininger når hun er tilbake på laboratoriet. Men hydrogensulfiden er for ustabil å transportere, så hun analyserer vannprøvene for mengden av gass med et bærbart spektrofotometer på dykkerstedet. Ved å sammenligne svoveltettheten med dybden på vannet får hun mer kunnskap om hvor i et bestemt blått hull det er mest sannsynlig at de forskjellige bakterietypene er konsentrert, og hva slags overlevelsesmekanismer de bruker. Hun får hjelp fra den lokale huledykkeren Nikita Shiel-Rolle, som studerer ved University of Miami. Åpningen på Stargate ligger på et jordstykke som har tilhørt familien hennes i generasjoner.

”Hullene er helt enestående. Vi har analysert DNA fra mikrober fra fem blå hull på land uten å finne noen felles arter,” sier Jenn Macalady. Hun blir til stadighet overrasket over hvor mange forskjellige måter organismene får energi. (Forts.)(Fort.) ”Noen av disse organismene bruker knep som vi tidligere trodde var kjemisk umulige. Hvis vi kan forstå nøyaktig hvordan disse mikrobene holder seg i live, vet vi hva vi skal se etter på oksygenfrie planeter,” sier hun.

Kanskje du er interessert i ...

Les også